”Nå kan du både anmelde og kjøpe bøker på dagbladet.no,” reklamerer avisens nettsider med i sommer. Det er flott at Dagbladet velger å satse på litteratur, ja til og med en litteraturportal. Det er også fint at de oppfordrer folk til å reflektere rundt det de har lest. Men hvorfor må de gjøre det på dagbladet.no?

Jeg søker til avisene når jeg vil ha en profesjonell uttalelse om en bok. For generelle råd har jeg heldigvis mange venner som kan fortelle meg om bøker som bare er så bra og som jeg bare må lese. Kall meg gjerne gammeldags, men jeg liker å kjenne min anmelder med hans eller hennes særegne interesser og litterære standpunkt. ”Hvis Landro liker denne, gjør nok jeg også det,” kan jeg tenke. Eller det kan være omvendt.

Bokanmeldelse er et fag. Og det med god grunn. For det er ikke lett å skrive en god bokanmeldelse. Den skal ikke røpe for mye av bokens innhold, men heller ikke være for generell. Man skal klare å beskrive stemningen i boken slik at leserne ønsker seg inn i den uten å være for svulstig i sin omtale. Litteraturansvarlig i Dagbladet Fredrik Wandrup kommer med gode tips til ferske anmeldere, og han slår fast at hvem som helst har rett til å anmelde bøker.

Litteraturkritikken, som all annen kritikk, er grunnleggende subjektiv. Ingen litteraturanmeldere innbiller seg at de sitter inne med den objektive sannheten. I dette faget har ingen «rett». Det fins ingen fasit. Det viktigste er at du argumenterer godt for synspunktene dine. Dine meningers mot kan ingen ta fra deg.

Fredrik Wandrup, litteraturansvarlig i Dagbladet

Det er klart litteraturkritikken er subjektiv. Alle som sier noe annet, lurer seg selv. Men hvilken sjanger legger man egentlig opp til på Dagbladets nye tjeneste? Jeg tviler ikke på at amatører kan anbefale bøker, men å anmelde dem, det er noe helt annet.

Det kan på et vis virke som om Dagbladet prøver å ta opp konkurransen med bloggverdenen og bokelskere.no. Vi er allerede 3000 uavhengige, mangfoldige bokanmeldere. Hvorfor skal jeg gå til Dagbladet for å få det jeg allerede får via blogger? Bloggsjangeren egner seg godt for amatøranmelderne. Den er passe muntlig i formen, og man har lov til å synse og føle og komme med alternative innfallsvinkler til bokomtalene.

Mitt hovedargument er således ikke et forsvar for anmelderens suverenitet og monopol på bokomtaler. Dagbladet serverer rett og slett et overflødig tilbud som jeg er redd ingen vil benytte seg av. Der bokelskere.no har forstått at det er den gode diskusjonen folk ønsker, legger Dagbladet opp til en enveiskommunikasjon fra leser til leser. Jeg tror ikke det vil fungere – selv med løfte om gratis bok til de 3000 første anmelderne.

VG lanserte for en tid tilbake en korrekturtjeneste der leserne selv kunne sende inn feilmeldinger til redaksjonen. Jeg vil ikke påstå at Dagbladets anmelderordning er et like sinnsykt påfunn, men jeg stiller meg kritisk til å bruke leserne som produsenter av stoff i en slik grad som de her gjør.

Dagbladet skal være kulturavisen. ”I Dagbladet har vi i alle år vært opptatt av vi vil være den ledende avisa på litteratur,” skriver de. Seriøse aviser bør beholde sitt kompetansefortrinn med å tilby det de er gode på. Ved å lage en skog av amatøranmeldere finner man ikke frem det gode kritikktreet. Jeg ønsker meg forbilder – profesjonelle sådan – næring og kilder til inspirasjon. Rett og slett kvalitet. Kvantiteten finner jeg andre plasser.