Jeg har fått et oppdrag fra en venninne – å lage en liste med de fem mest nødvendige bøkene å lese. Oppgaven er selvsagt umulig. Jeg river meg i håret. Fem bøker er jo ingenting. Men det må da likevel være mulig å finne fem viktige, gode bøker å anbefale som en startkapital?
Jeg har vridd hjernen min og sveipet innom alt fra Bjørneboe til Hamsun via flere øst-europeere til både Shakespeare og Baudelaire. Men er Sult egentlig så innmari viktig å lese for å henge med i kultursamtalen? Er det ikke da mer sentralt å lese Roy Jacobsen, Tore Renberg, Milan Kundera eller Zadie Smith – bøker som faktisk blir diskutert også utenfor lesesalen?
Så her er altså mitt spørsmål til dere i kveld: Hvilke fem bøker vil du anbefale som allmennpensum for en lesevillig nybegynner?
Kanskje er dette spørsmålet helt bortkastet siden halve journaliststanden allerede har erklært boken for død takket være denne oppfinnelsen, men her i Bokmerker tar vi ikke slike impulser innover oss. Ikke ennå i alle fall.
Ah, dette må jo innsnevres. Interesser? Mål med lesingen? Historie? Jeg kjører på med favoritter litt farget av kanonen.
Wuthering hights (Emily Brönte)
Tilværelsens uutholdelige letthet (Milan Kundera)
Markens grøde (Knut Hamsun)
Blindfold (Siri Hustvedt)
Beloved (Toni Morrison)
Ok – tøft oppdrag. Jeg måtte skumme gjennom favorittene mine en stund her, gitt. En nesten umulig oppgave – så mange bøker å velge mellom!
Mitt forslag:
Mesteren og Margarita av Bulgakov
Raskolnikov av Dostojevski
Cora Sandels Albertebøker (er en serie på tre bøker, men …)
For Whom the Bells Tolls av Hemingway
Jane Eyre av Charlotte Bronte
Lykke til!
så gøy!
De bøkene som sitter mest igjen hos meg er
Jane Eyre – Charlotte Bronte
Balansekunst – Rohinton Mistry
Jonas – Jens Bjørneboe
Halvbroren – Lars Saabye Christensen
tenke tenke
Nå holder jeg på med Seierherrene (roy jacobsen) og elsker elsker elsker den, men om man bare skal lese fem bøker trenger man kanskje ikke både den og halvbroren.
Må tenke litt på den siste der.
Jeg syns man skal lese de fem man har lyst til jeg, sånn at man kan fortsette med resten etterpå. Det har ingen hensikt å lese 5 tunge klassikere for så å miste leselysten. Klassikerne er sjelden for nybegynnere, etter min erfaring.
Dette var et vanskelig oppdrag! Jeg tenkte lenge på dette, og kom vel etterhvert frem til at det finnes så mange flotte bøker i verden at det er umulig å plukke ut 5. Dessuten er vi jo alle forskjellige mennesker og liker ulike ting, så det jeg mener er bra trenger jo ikke å være bra i andre sine øyne.
Jeg tror selve jakten etter en god bok er halve gleden, iallefall for meg. Det å starte ei bok som man ikke vet så mye om, se om man blir sugd inn i bokverden og kjenne etter hvordan det føles å være der.
Så tror jeg også at det viktigste er at man oppdager selve lesergleden, og om man leser «Da Vinci koden», «Sult» eller «Den lille prinsen» er mindre viktig.
Selvfølgelig en umulig oppgave. Jeg velger å svare på dette ved bare å si fem bøker som gjorde uutslettelig inntrykk på meg da jeg var 14-16 år, og som jeg derfor (i all min selvsentrerthet) tror kan treffe flere. De bør også kunne stimulere til leselyst:
The Hitchhiker’s Guide to the Galaxy – Douglas Adams
The Cider House Rules – John Irving
High Fidelity – Nick Hornby
Egalias døtre – Gerd Brantenberg
Sangen om den røde rubin – Agnar Mykle.
En ting man for guds skyld må unngå når man skal anbefale bøker for nybegynnere med leselyst er Literatur (med stor L). Ingenting har vel drept så mye leselyst som «klassikerne» man måtte lese på videregående.
Gå heller for bøker som på engelsk kalles «genre». Om det er krim, science fiction, fantasy eller romantikk har ingen betydning. Det viktigste er vel å lære en nybegynner at bøker skal leses for å være underholdende, ikke fordi literaturprofessorer er enige om at det er en klassiker.
Hva, sjangerlitteratur er ikke litteratur med stor L?
Om jeg skal anbefale bare 5 bøker, upåvirket av hvem jeg snakker med og hva som et poenget:
– Ringenes Herre, J.R.R.Tolkien
– Haikerens guide til galaksen, Douglas Adams
– The left hand of darkness, Urusla Le Guin
– Climbing Mount Improbable, Richard Dawkins
– Vredens druer, John Steinbeck
Oh. Her var det sykt mange gode forslag. Det er vel referanselitteraturen vi er ute etter her. Da tror jeg en blanding mellom Litteratur og litteratur er viktig. The Hitchhiker’s Guide to the Galaxy er i så fall minst like viktig som Dostojevski. Da Vinci-koden derimot … not so much. Et sted går det en grense for hva jeg anbefaler til folk.
Men en ting: Litteratur trenger da ikke å være vrient eller kjipt eller ødeleggende. Bare se på Bjørneboe, Borgen, Undset, eller til og med Ibsen. Jeg tror det har mer med alderen å gjøre.
Hva med lengden da? Bør den spille noen rolle?
Jeg valgte bevisst klassikere jeg mener selv nybegynnere ville ha glede av.
Lengden spiller en rolle, men en lang John Irving bok er en helt annen ting en et langt modernistisk verk.
Foreløpig konklusjon, basert på forslag fra dere, er som følger:
– Tilværelsens uutholdelige letthet (Milan Kundera)
– En bønn for Owen Meany (John Irving)
– The Hitchhiker’s Guide to the Galaxy (Douglas Adams)
– Jane Eyre (Charlotte Brontë)
Så har jeg lyst til å putte inn Steinbeck, Hamsun, Ibsen eller Mykle. Hva sier dere? Selv er jeg veldig glad i Ibsen, og det er absolutt snakk om referanselitteratur.
Ibsen! Det er bare for bra! Og for nybegynnere er jo drama perfekt, man kan lese det på en time.