Kristian Fjellanger
Feit
Manifest forlag, 2010
174 sider

Kristian Fjellanger er litt småironisk når han omtaler seg selv om en «slankesuksess». I løpet av halvannet år halverer han vekten sin fra 140 kilo til 70 kilo ved hjelp av et beinhardt trenings- og matregime.

«Suksesshistorien» hans er også en tapshistorie: Han opplever at han delvis skifter personlighet, plutselig bryr «alle» seg om utseendet hans og han føler seg samtidig som en tjukkas, selv om han objektivt kan observere at andre menn har større buksestørrelser enn han har. Bokens styrke er disse nyansene som viser at enkle løsninger ikke finnes, og at samfunnets etablerte sannheter om fett ikke trenger å stemme.

For Fjellanger gir blant annet et kraftig spark til de tynne damenes mantra om at «trening skal være morsomt! man må finne en treningsform man trives med!». Det er reneste bullshit for en utrent og overvektig person. Nei, de fleste utrente vil ikke oppleve trening som moro. Fjellanger beskriver så godt hvordan han må finne egne motivasjonsfaktorer som ikke kan fås fra damer som Kari Jaquesson eller Jeanette Roede.

I denne boken gir Fjellanger gode innsikter i en situasjon som de færreste opplever like ekstremt, men som mange sikkert kan kjenne seg igjen i. Boken er lettlest og ikke noe du sitter med i dag ut og dag inn, men likevel har jeg stadig kommet tilbake til denne boken. Ikke minst når jeg tar meg selv i nakken og kommer meg på treningssenteret. Til og med på en søndag.