Mange har nok lest Khaled Hosseinis roman The Kite Runner fra 2003, og det er et godt utgangspunkt for å forstå noe av nasjonen Afghanistan. Jeg vil se på nasjonskritikken i boken, med særlig hensyn til det Benedict Anderson skriver i sin bok The Spectre of Comparisons, og da særlig i kapittelet ”The Goodness of Nations”. Her skriver han om menneskers evne til å gi nasjonen en ny sjanse. ”And do not most of us want, against the odds, to give our nations another chance?” (Anderson 1998: 364)

”The Goodness of Nations” handler hovedsakelig om amerikansk nasjonsfølelse, og hvordan man kan kritisere et styresett ut fra en følelse om at man tilhører denne nasjonen. Anderson mener at det er helt naturlig å spørre seg ”My Nation, Right or Wrong”, og samtidig er det umulig å si ”My Religion, Right or Wrong”, fordi tilknytningen til nasjonen og religionen er av helt forskjellig art. Men The Kite Runner viser andre nasjonsforhold, hvor avstanden til religion ikke er like tydelig.

Amir, bokens hovedperson, har vokst opp i ”gamle” Afghanistan, med kong Zahir Shah som overhode. Men når han og faren Baba rømmer fra landet, er det fordi det er andre styresmakter som har tatt over landet, nemlig russerne. Selv om det er disse som er statens menn – politiet, grensevaktene, skolen – er de likevel ikke Afghanistans folkesjel. Og når Amir kommer tilbake til Afghanistan på 2000-tallet, er han klar over at det ikke er ”hans” Afghanistan han reiser tilbake til, selv om russerne er ute. Han reflekterer stadig over hvor mye som har forandret seg, og må ta på seg en maske (et løsskjegg) for i det hele tatt kunne bevege seg i sitt eget hjemland.

Afghanistans styresett har de siste hundre årene vært kaotisk. Kan egentlig Taliban representere Afghanistan – kan dette styresettet kritiseres på samme måte som Benedict Anderson mener at andre styresett kritiseres? Taliban er en relativt ny idé, som har rykket opp alle tradisjonene landet har dyrket gjennom mange år. I utgangspunktet ble de ønsket velkommen fordi de kastet ut russerne, men etter hvert ble også de sett på som en fiende av folket. Selv om de er ”den afghanske makten”, er de ikke ”den afghanske folkesjelen”, og for mange afghanere representerer ikke de deres tradisjoner.

Dermed blir Amirs kritikk og opprør mot det nye Afghanistan annerledes enn Anderson beskriver. Fordi Taliban egentlig er en gruppe muslimer, slik Amir også (om enn noe problematisk) er, blir hans kritikk av Talibans styre samtidig en kritikk av sin egen religionskultur. Anderson mener at en slik religionskritikk er umulig fordi religion er så dogmatisk. Her mener jeg at The Kite Runner viser at nasjonsbegrepet og religionsbegrepet ikke er så klare og tydelige kategorier. Taliban er en blanding av islam og afghansk kultur, en blanding som flere muslimske afghanere finner helt forkastelig. Samtidig er både nasjonaliteten og religionen en del av dem. Anderson skriver at det er umulig å si noe som ”My Religion, Right or Wrong” (Anderson 1998: 360) Det ”gamle” Afghanistan var jo også muslimsk. I boken er Amirs far, Baba, en representant for det som fantes før Taliban og russerne. Han leser de gamle eposene og har ”alltid” levd i landet – han er en etterfølger av sine forfedre. Og hans holdning til Taliban og de ekstremt religiøse?

”Jeg pisser på skjegget til alle disse selvrettferdige apene. De gjør ikke annet enn å fingre med bønnekjedene sine og sitere fra en bok skrevet på et språk de ikke engang forstår. Gud hjelpe oss alle dersom Afghanistan noen gang faller i deres hender.” (Hosseini 2006: 276)

I The Kite Runner er det altså ”My Religion, Right or Wrong”. Når Amir tar et oppgjør med Taliban, er det ikke det ”gamle” Afghanistan som får gjennomgå, men en retning innen islam som har overtatt styringen av landet. Det er kombinasjonen av en usikkerhet over Afghanistans ”sjel” og Talibans religionsstyre som preger Amirs nasjonskritikk.

Denne teksten er skrevet med utgangspunkt i en kvalifiseringsoppgave i faget Romanen og det postnasjonale ved UiO. Etter et halvt år har jeg mye på lager innen postnasjonalisme, så ikke se bort fra at det blir mer Anderson eller Bhabha fremover.

Send gjerne en e-post til kristin@bokmerker.org hvis du ønsker «The Goodness of Nations» tilsendt som pdf-fil.

Litteratur
•    Anderson, Benedict. ”The Goodness of Nations” fra The Spectre of Comparisons. Nationalism. Southeast Asia, and the World. Verso. London. 1998.
•    Hosseini, Khaled. Drageløperen. Schibsted. Oslo. 2006.