Det pågår en krig.
Forrige uke gikk The Awl til angrep på The Paris Review fordi de brukte snuck i stedet for sneaked da de omtalte spillet til n+1-gjengen i en softballkamp. The Awl hevder de står på barrikadene for korrekt grammatikk.
Men The Paris Review slo tilbake:
I suppose there’s no pausing to get basic prepositions correct when you’re on your way to obsessing over arcane questions of the irregular preterit. But let’s not be pedantic.
Actually, let’s be pedantic as hell.
…
I’m not an antiprescriptivist. Trying to keep your mother tongue honest is noble and even necessary. But a person needs to be objecting to a word on some grounds—that it’s inexact or obscure, that it’s confusing or unbeautiful. What is The Awl’s problem with snuck? As far as one can tell, somebody told them at some point that it was preferable to use sneaked. Why, though?
Så var det game on. The Awl gikk videre til runde to:
Yes, my literary dears, someone «told me» it wasn’t a word. That is called «an education.»
The Paris review svarer med et åpent brev:
Snuck is a beautiful, almost onomatopoeic word. We’ve asked you for a good reason not to use it. In return you’ve given us the opinions of a long-ago ass-person (enjoyable term in itself—your coinage?). That person has been oppressing you. Set yourself free.
Som vanlig stiller jeg meg bak The Paris Review. Språket er ikke statisk, og grammatikkpedanter bør roe seg litt. Verden går ikke over ende om vi slutter å ha et skille mellom «ennå» og «enda» eller dersom vi slutter å bruke objektsformen «ham». Språket endrer seg hele tiden, så hvorfor skal vi nå kjempe imot det?
Jeg er tilbøyelig til å være enig med Paris Review, mest fordi de skrev den morsomste responsen.
Men må innrømme at jeg føler at objektsform (og kasus) er viktig, jeg kommer fra Arendal der folk både sier og skriver «Hei på du», og jeg må bite tennene sammen for ikke å skrike når folk skriver «Jeg snakket med de i går». Det høres helt forferdelig ut, et språkproblem mye verre enn orddeling spør du meg.
Snuck derimot høres jo både koselig og kult ut, verb som blir sterke er jo både morsomt og uventet.
For ikke å glemme at jeg simpelten elsker ordet ass-person, en fantastisk fornærmelse. Fornærmende, men fortsatt politisk korrekt.
I følge ordnett.no er snuck en amerikansk sideform og derfor tillatt i bruk.
Men forøvrig er jeg grammatikkpendant -at språket endrer seg er ingen unskyldning for å snakke ukorrekt…
Men hvordan skal språket kunne endre seg om alle skal skrive og snakke med de fastsatte reglene? Det legger jo opp til en viss statiskhet.
Jeg er så avgjort på The Paris Review og artikkelforfatters side. Å være reaksjonær når det kommer til naturlig språklig utvikling er bare tull. At språket endrer seg betyr at det ikke finnes noe som heter «ukorrekt» og «korrekt» fra språkbrukers synspunkt. Språkrådet er nokså normativt, men de må jo også føye seg ettersom befolkningen bruker språket annerledes (dvs. «ukorrekt»).
det er lov å synes at noe høres bedre og penere ut, men å kalle talespråk for «ukorrekt» er rett og slett litt frekt. i alle fall når det er snakk om etablerte former eller generasjonskifter. trist for kj-lyden, men ingenting varer evig i dette livet.
Forebeholder meg likevel retten til å le rått av folk som ikke kan uttale kj….