Bokmerker trekker inn årene

En gang var vi en bokblogg å følge med, men etterhvert som dagene går har det blitt stillere og stillere fra oss. Noen av oss har hatt nok med å skrive egne bøker, lage egne familier og la tidsklemma ta oss på alle de forskjellige måtene tidsklemma kan skvise.

Bokmerker har vært en suksesshistorie som bokbloggkollektiv – en gang var vi store, hadde egen bokkafe og var kompetente gjester på Radio Nova. Etterhvert tok litteraturen og andre turer oss, men vi er glade for å ha vært en plattform for leselystne mennesker. 

Vi takker for den etappen vi har fått være med på, og i det vi rir inn i solnedgangen på hver vår ensomme hest ønsker vi å si takk for følget.

Vi har tilsammen vært 35 forskjellige bidragsytere, og som det fine kollektive prosjektet dette har vært, er det ingen av de som var med fra starten som er med i siste runde.1438 innlegg har det blitt,, dette er det 1439. Med litt vilje kunne vi rundet 1500. Men slik ble det ikke. Likevel har det vært mye å smile over. blant annet det gledelige at flere av våre bidragsytere opp igjennom har endt opp som forfattere – aller siste Silje som nå gjør braksuksess med Krypdyrmemoarer, og Linn som opplever at Aldri, aldri, aldri trykkes i nye opplag både i Norge og utlandet. 

Tidligere har Bruno Jovanovic vunnet Tarjei Vesaas debutantpris, mens andre igjen har funnet et yrkesliv i bokbransjen. Vi andre fortsetter å drømme, lese – og kanskje skriver vi også på våre egne små og store prosjekter.

Geir har tatt seg tid til å lese noen av de eldre innleggen. Ta for eksempel Oliver Opheims anmeldelse av Pål Nordheims “Oppdateringer” fra 2014. Ikke bare gir teksten lyst til å hente fram Pål Norhiem igjen, men Olivers tekst er i seg selv så inspirerende at Geir kjenner vemodigheten sige inn over seg over at et bloggkollektiv som Bokmerker nå trekker inn årene.

Uansett har det vært en stor glede for oss å være med, og vi taler helt sikkert på vegne av alle de 35 bidragsyterne som har levert siden det første innlegget 11. februar 2009. Det første bidraget ble levert av Kristin Storrusten, teksten “Å lese seg litt opp” som handlet om verdien av å være boklærd, som vel må sies å være Bokmerkers fødselshjelper og sterke motor, siste bidrag var en en krimanmeldelse ved Geir Ertzgaard – og dette viser spennet i typen bidragsytere og sjangre.

For alle som har fulgt oss, takk for følget, det har vært stas. For dere som lurer på hva som skjer nå? Alt dette gode materialet kan ikke fjernes fra verdensveven. Vi tenker at særoppgaveelever i videregående skole fremdeles har god bruk for oss. Geir tar ansvar for at det blir liggende i en nedskalert form, tilgjengelig for den glade bokelsker, så får vi se om den gnisten som ble tent og som slo ut i full flamme kan kveves til live igjen slik at Bokmerker får seg et liv nummer to. Men enn så lenge. Takk for nå, ha det bra og slutt aldri med å dyrke de lange tankene som det å lese en god bok er.  Og mens det kanskje skjer, kan dere jo skru tiden tilbake, grave i skatter og finne inspirasjon til gammel og ny lesing. 

Men tiden løper videre, og det gjør vi også.