Her i bokmerker har vi skrevet mye om filmatiseringer av bøker. Litteratur i andre medier har vi, så langt, ikke sett like systematisk på.
Kristin har skrevet om lesing i musikaler, Hanne har skrevet om de tette båndene mellom pop og poesi. Men med romanen er vel forholdet til musikk noe annerledes? Romanen er både av lengde og språk, ofte fjernere fra musikken enn det poesien er. Snur vi det på hodet, finnes det flust av romaner hvor musikken har en sentral rolle. Du kan lese Doktor Faustus mens du lytter til Beethoven, eller bla i Mannen som elsker Yngve og hør på post-punk. Sorter platesamlinga di etter inspirasjon fra High Fidelity, eller gled deg til festivalsesongen mens du leser Roskilde. Lista er lang. The Independent lagde en liten oversikt her.
Finns det like mange tilfeller av det motsatte, altså låter som prøver å fange noe av stemningen fra en roman? Før jeg leste Den fremmede Albert Camus hadde jeg hørt på The Cures Killing an Arab. Den korte låta forsøker, både med tonalitet og tekst, å fange noe av romanens stemning. At denne låta dessverre har blitt misforstått i verste mening, er en annen sak. For å dvele litt ved The Cure så har bandet også skrevet flere låter inspirert av litteraturen. Den vakreste av dem er kanskje How beatutiful you are, som er en adaptasjon av Charles Baudelaires prosadikt ”De fattiges øyne”.
Prosadikt er like fullt dikt. La oss derfor gå tilbake til den kanskje mest kjente låta basert på en roman, nemlig Wuthering Heights av den fabelaktige Kate Bush. For et halvt års tid siden ga Flamme forlag ut en singel med frie gjendiktninger av Kate Bush’ tekster.
Her er første vers av låta basert på romanen, gjendikta av Brit Bildøen:
Stormfulle høgder
Ute på dei faske, forblåste heiene
kunne vi rulle rundt, forsvinne i grønt
Du hadde temperamentet og eg sjalusien
Du var for heit og eg var for grådig
Korleis kunne du forlate meg?
Når alt eg trong var å herske over deg
Eg hata deg, eg elska deg òg
Du blei mitt banesår
Dei sa eg ville tape denne kampen
og legge bak meg mine stormfulle, stormfulle
stormfulle år
dette hadde jeg faktisk tenkt på å skrive mer om, hvordan musikk spiller en så viktig rolle i så mange romaner, og hvordan romaner plutselig blir til en sang. det som er litt morsomt med Wuthering Heights er jo at Kate Bush visstnok ikke baserte den på selve boka, men på en filmatisering/tv-serie som gjorde sterkt inntrykk på hennes 16-årige selv. eller ganske unge tenåringsselv i alle fall. om hun var 16 eller 18 husker jeg ikke. 19? ikke så gammel i alle fall.
Skriv på!
Det viste jeg faktisk ikke. Artig. Jeg må innrømme at i alle de tre eksemplene over så kjente jeg låta før romanen og diktet. Jeg har først lest alle i ettertid. Musikk som litteraturformidler. Hm