Monster
Knut Nærum
Cappelen Damm, 2007
Man ønsker seg av og til noe som er godt skrevet, men som man ikke trenger å bruke mye hjernekapasitet på. Da kan veien være kort til å plukke opp en skrekkromanparodi av en kjent komiker. Lær av mine feil: Det er ingen skam å snu i tide.
Monster handler om en nær fremtid der Siv Jensen er statsminister, og man anser isbjørnen for å være utryddet. Men én lite ansett forsker mener at de fortsatt er i live, og det norske folk begynner endelig å tro på ham etter de første dødsfallene. Ved hjelp av en Petter Stordalen-type får de samlet ALLE isbjørner i et stort reservat. Inngjerdingen skal være bombesikker. Bombesikker! Bombebombesikker! Det er ingen overraskelse at det blir noen isbjørner på rømmen og flere blodige og ekle scener. Apokalypsestemningen er faktisk noe av det bedre i denne boken.
Jeg tror at Nærum ikke har utfordret seg selv da han skrev denne boken. Det var ikke skummelt nok (og jeg er lettskremt!), og det var ikke morsomt nok. Nærum kan så utrolig mye bedre, så velg heller Å eller Døde menn går på ski når du skal planlegge påskelektyren.
Jeg har fremdeles ikke kommet lenger enn halvveis, og vurdere å gi meg der. Klarer ikke helt å engasjere meg for isbjørnangrep eller hovedpersonene, kjenner jeg. Hvordan er døde menn går på ski? Er det samme sjanger?
Anmelderen har tatt seg vann over hodet. Har bare hørt at Døde menn går på ski er innmari bra.
Jeg likte både Døde menn går på ski og De dødes båt. Men Døde menn går på ski var nok best. Begge bøkene bygger på enkel kunnskap om krimlitteratur og spiller på sjangerforventningene. Kostelig, synes jeg.