Sjarmen med tarmen
Giulia Enders
Cappelen Damm 2015
Oversatt av Benedicta Windt-Val
Illustrert av Jill Enders
Jeg gledet meg til å lese denne boka fra jeg kom over den første omtalen, hvor det sto at hun hadde vunnet Tysklands versjon av Forsker Grand Prix, Science Slam. Jeg er stor fan av konseptet Forsker Grand Prix, har kost meg med streaming av flere av finalene og syns det er en flott måte å sette forskningsformidling på dagsorden. Så kom Skavlan-intervjuet, jeg var så vidt begynt å lese den, og farten økte betraktelig. For de av dere som ikke har sett intervjuet kan det sees her, hun introduseres etter 40 minutter.
Grunnen til at jeg drar frem Skavlan-intervjuet er at engasjementet hun viser der, kommer tydelig fram i skrivingen hennes. Hele boka bærer preg at hun ønsker at folk skal forbinde tarmen med noe annet en bæsj og promp. Slik beskriver hun selv hvordan det hele startet:
Romkameraten min kom ut på kjøkkenet og sa: «Giulia – du som studerer medisin – hva skjer når vi bæsjer?» Det ville sikkert ikke være noen god idé å begynne memoarene mine med denne setningen, men dette spørsmålet har forandret svært mye for meg. Jeg gikk inn på rommet mitt, satte meg på gulvet og slo opp i tre bøker. Da jeg fant svaret, ble jeg fullstendig overrumplet. Noe som var så hverdagslig, var i virkeligheten mye klokere innrettet og mye mer imponerende enn jeg noen gang hadde forestilt meg.
Herfra tar hun leseren med videre på reisen og deler av kunnskapen hun har funnet underveis. Hun tar ikke for seg kun tarmen, hele fordøyelsessystemet blir forklart. Fra munnen til rektum, fra nervesystemet til bakteriekolonien vår. Det er omfattende, men forenklet. Som fagperson, jeg er selv lege, vil jeg si at alle kan ha glede av boka, fra nysgjerrige 12-åringer til godt voksne leger.
Språklig er det sammenlikningene Giulia Enders bruker for å forklare som er et høydepunkt for meg. Dette fordi de er veldig billedlige. Sammen med småanekdoter flettes faktakunnskapen sammen og det hele blir svært fornøyelig lesing.
Regulatoriske T-celler er immunceller som – dersom det skulle oppstå en plutselig aggressiv nattklubbstemning – legger hånden på skulderen til sin berusede venn immunforsvaret og sier: «Jeg skal ta meg av dette.»
Boka dekker over en god del nyere forskning og hvor veien kan tenkes å gå videre, med kapitler om matintoleranser og tarmmikrober. Jeg lot meg engasjere spesielt av «Mikrobenes verden»-delen, hvor det var en del som ikke var så kjent for meg, samtidig som det er et forskningsområde der alt er veldig ferskt og det fortsatt er mye ukjent for forskerne.
Et typisk virkestoff i slike medikamenter, for eksempel Mebendazol, har en baktanke de fleste av oss kjenner igjen fra barnehagen: Ormen plager tarmen min, altså plager jeg ormens tarm til gjengjeld.
I tillegg får man «En liten forelesning om avføring» som jeg mener alle som har jobbet i helsevesenet vil more seg over. «Hvordan er det med avføringen da, fru Hansen?» er et obligatorisk spørsmål i en legekonsultasjon, og i mini-forelesningen får man vite det man trenger om konsistens, farge og innhold.
Avføring består av tre fjerdedeler vann. Vi mister om lag 100 milliliter væske hver dag. Under fordøyelsesprosessen tar tarmen opp rundt 8,9 liter. Det vi ser når vi kikker ned i klosettskålen, er altså den absolutt maksimale effektivitet: Det som befinner seg av væske der nede, hører faktisk til der.
Mellom all teksten finner vi illustrasjonene til Giulias søster, Jill. Illustrasjonene er navie i sin utforming og passer utmerket til teksten. Streken er forholdsvis enkel, men støtter teksten godt og passer til bildene teksten i seg selv skaper.
Jill Enders arbeider til «Darm mit Charme»
Jeg avslutter lesingen med å entusiastisk snakke om boka til alle som vil høre og håper flere vil lese denne boka. Om ikke annet for å kunne gi sine barn et godt svar på spørsmålet: Hva skjer når vi bæsjer?
P.s Om du ble nysgjerrig på Forsker Grand Prix finner du tidligere finaler hos nrk på denne linken.
Folk kommenterer