Genesis
Bernard Beckett
oversatt av Bjarte Bjørkum
Cappelen Damm, 2009
135 s
I denne korte romanen følger vi hovedpersonen Anaximander under hennes fem timer lange opptakseksamen til Akademiet. Emnet for prøven er livet til legenden Adam Forde som levde fra 2058 til 2077. Vi befinner oss altså nærmere hundre år fram i tid i et øyrike – en republikk grunnlagt av forretningsmannen Platon, som grunnet krig og pest gradvis har blitt avsondret fra resten av verden. Denne noe umotiverte referansen til filosofihistorien blir ikke videre diskutert. Men det kan se ut som om det i dette framtidsscenartiet var vanlig å bli kalt opp etter storheter fra den greske antikken. Anax’ veileder heter Perikles etter den store statsmannen og generalen som virket i Athens gullalder.
Verden som vi kjenner den er borte, tilbake er det et samfunn styrt av frykt og overtro. Flyktninger som nærmer seg øya blir likvidiert før de når land. Republikkens borgere blir delt inn i klasser etter deres genmateriale og ferdigheter. Adam Forde utmerket seg tidlig og kom dermed rett inn i Filosofigruppen. Senere ble han tatt opp som elitesoldat i Republikkens garde. Han ble plassert i et vakttårn som overvåker havområdet på sørsiden av øya. Oppgaven her var klar: å utslette farkoster som har kommet seg gjennom sjøbarrieren. Det var svært sjelden at skip ble observert på denne siden av øya, overraskelsen er derfor stor når dette skjer.
En liten båt med en redd og avmagret jente nærmer seg våkttårnet til Adam og hans medsoldat. Adam motsetter seg ordren om å drepe enhver intrenger, og ender opp med å skyte sin medsoldat for slik å redde flyktningen. For denne handlingen blir selvsagt Adam arresteret og stilt for en domstol. Siden Adam framsto som en sympatisk kar som handlet i barmhjertighet, høstet han mye sympati hos folket. På grunn av dette fikk han en mildere straff en det som normalt ville vært gitt for en slik forbrytelse. Straffen blir en blanding av fengsel og forskningsprosjekt. Han må sone dommen sin sammen med androiden Art, en robotlignende sak med orangutanghode. På cella er Adam først noe motvillig til å snakke med denne maskinen, men etterhvert må han gi tapt og de fører mange diskusjoner om hva som skiller dem.
Baksiden av bokens smussomslag lover:
en sinnrik thriller og en dyster framtidsvisjon som stiller de store spørsmålene:
Hva vil det si å være menneske?
Hva er en sjel?
Løftene blir kun delvis innfridd. Romanen er langt fra noen thriller slik jeg ser det. Spenningen stiger riktignok et par hakk mot vendepunktet på slutten av boka, men har man lest sin sci-fi eller sett sine filmer kommer ikke slutten så fryktlig overraskende.
Romanen klarer til dels å skape noen interessante partier i diskusjonene mellom Adam og Art. Hva er det egentlig som gjør mennesket så unikt? Disse spørsmålene tok forsåvidt læreboka mi i ex.phil også opp, og den var muligens en større fryd å lese, for rent litterært hadde ikke denne boka så mange finesser å by på. Men for lesere som kanskje ikke bryr seg altfor mye om litterære kvaliteter og har lyst på en kjapplest sci-fi er Genesis et helt kurrant valg.
Denne boka ble anmeldt som bidrag i bokbloggturneen som pågår nå. Den ble anmeldt av Nina i går, og i morgen er det Kristines tur. Om du vil være med på diskusjoner om boka og i tillegg få en oversikt over de tidligere anmeldelsene, kan du gå inn på facebooksiden deres.
Folk kommenterer