Hurra, en fotballbok, for et vinnende og nyskapende konsept.

Fotball-VM er endelig over. Siden sist-redaksjonen har på ingen måte irritert seg over dekninga på TV, eller snakket i kantina, når dette har funnet sted har vi tross alt kunnet trukket oss tilbake med en bok. Litteraturverdens krampaktige ønske om å være med på moroa har vært den virkelige prøvelsen for redaksjonen. Det begynte med forfatterlandslaget. Greit nok, menn er forfattere, menn liker fotball, menn liker å skrive om fotball. Men det stoppet ikke der nei. Nyeste nummer av Bokvennen var virkelig ute etter å live opp litteraturoffentligheten, fristet med Playboy og fotball, og ga oss en guide til sør-afrikansk litteratur, et kåseri fra Binyavanga Wainaina om hvordan man skal skrive om Afrika, og journalist Peder Knutsen Samdal knuser myten om at forfattere ikke er interessert i fotball. Javel. Binyavanga Wainaina har også en tekst i siste nummer av Samtiden, så nå er vi i alle fall overbevist om at det finnes kjempemangfold av gode forfattere i Afrika. Samtiden gir oss også et VG-journalistisk innslag der kjente mennesker gir sin mening om hvem som vinner VM, og den godeste Egil Drillo har skrevet en artikkel om å møte Brasil. Men det slutter ikke der, litterære blogger som The Paris Review, Flamme forlags blogg og til og med Bokmerker slenger ut fotballinnhold helt uten blygsel.

Hvorfor er litterære miljøer så desperat etter å være en del av fotball-VM? Er dette DDE og Helbillies på Operaen? Jeg kommer ikke på andre idrettsarrangement som får samme oppmerksomhet fra dette segmentet. Er det et desperat ønske om å endelig være innenfor, henge med de kule fotballinteresserte? Det er vel heller ikke sånn at fotballen trengs å løftes fram, det er andre sportsgrener som trenger den hjelpen mer. Spinn-off effekter der fotballfans vender seg til litteraturmediene ser jeg heller ikke for meg at kommer til å skje. Så hvorfor? Jeg så faktisk tre kamper, men følte ikke behov for å sette det inn i en litterær sammenheng. Det er tusen på tusen av publikasjoner og nettsider dedikert til fotball, må det trekkes inn overalt? Siden sist-redaksjonen vendte seg mot litteraturen fordi vi ikke fikk være med å spille fotball, ikke tving oss vekk igjen.

(Dersom du ønsket deg flere festlige nyhetslinker om litteratur kan du sende et antitakkekort til FIFA. Den eneste andre saken vi fant var at Anne Franks dagbok tydeligvis ikke appellerer til ungdommen.)