Denne uka rapporteres boknyhetene fra Berlin, da Siden sist redaksjonen har en liten ferie. Dersom du vil følge eksempelet anbefaler jeg en titt på Salons literary guide, en litterær reiseguide med tekster om en del sentrale reisemål, og da også Berlin. Men, nok om meg, vi har jo en særs viktig nyhet denne uken, den første autoriserte Ole Brumm oppfølgeren er kommet. Ja, og noen du aldri har lest har vunnet Nobelprisen i litteratur.
Nobelprisen først, rett skal være rett
Plasseringen av undertegnede tatt i betraktning er det jo passende at årets vinner er den tyske Herta Müller, som i følge Wikipedia er født i Romania, men rømte til Vest-Tyskland fra kommunistisk undertrykkelse. Hun var spådd som vinner av flere av Dagens nyheters spurte i deres spekulasjonsrunde, men var vel neppe en favoritt. I følge Nytimes er kun fem av bøkene hennes oversatt til engelsk, og de stusser over valget. Dagsavisen har en kommentar fra Müllers norske oversetter som mener hun er en lett forfatter å oversette, så det står tydeligvis ikke på det. I den feministiske redaksjonen til Bokmerker er vi selvsagt glad for at det er en kvinne som har fått prisen, men støtter kanskje Dagsavisens Mode Steinkjers kommentar om at prisen mister sin verdi som verdenspris når den nå har gått til nok en europeer, noe Guardians Richard Lea også bemerker i sitt blogginnlegg. Forøvrig har vi ikke lest henne, så strengt tatt bør du finne deg en annen bokblogg som er litt mer seriøs, la meg anbefale Bokhora.se som til og med har et arkiv(!) med sine innlegg om Müller.
Ole Brumm oppfølger
Vi kjenner alle en av de halvvoksne jentene med bilder av Ole Brumm ved senga, og kosedyr fra Disney versjonen. Ofte har man grøsset litt inni seg og lurt på hva denne Ole Brumm besettelsen egentlig betyr etter fylte elleve år. Hvis du kjenner du blir sint av karakteristikken har jeg en gladnyhet til deg, det er kommet en autorisert oppfølger til Ole Brumm bøkene. Det er David Benedictus som har skrevet oppfølgeren og med seg har han illustratør Mark Burgess som holder seg til den opprinnelige stilen. Kristoffer Robin kommer tilbake, på det stedet der han forsvant fra hundremeterskogen sist. I tillegg er det en ny karakter med, beskrevet av Guardian:
Lottie, a bossy, cricket-playing otter with a pearl necklace and a faint hint of Hyacinth Bucket in her character.
Dersom du rett og slett ikke kan vente har de publisert et kort utdrag, eller lese Telegraphs anmeldelse som er positiv, selv om kritikeren mente tilegnelsen ga henne lyst til å kaste opp.
Og ellers…
Selv om den svenske nobelkomiteen er eurosentrisk, skal neste bokmesses tema være om Afrika, så om ikke det veier opp så får noe annet gjøre det.
Nå skal Danmark fjerne restene av sitt fastprissystem og får sannsynligvis et fritt bokmarked fra 2011 . De som har fulgt med tidligere har kanskje fått med seg bråket som oppstod i Danmark med prising av The Lost Symbol. Norge har, som vi har fortalt om tidligere, fastprissystem på bøker, og dette vil bety at vi vil bli de eneste i Norden med dette systemet fra 2011.
Men i Norge er vi glad i å subsidiere i kulturens navn, noe som også endelig har nådd tegneserienes rekker. Vi stiller oss positive, men det mumles i gangene om hvorvidt tegneserier egentlig bør anerkjennes på lik linje som litteratur, men ingen tør å si det høyt, og heller ikke Siden sists uredde redaksjon.
Fryktløse hilsner fra Berlin, nyt helga og tips oss på nyheter@bokmerker.org.
Jeg elsker «Siden sist!», om ikke annet så på grunn av taggene. Supert!
jeg er litt glad for å være med i en bokblogg som ikke aner hvem nobelprisvinneren er (og det gjorde ikke jeg heller, enda jeg gratulerte henne med prisen på vegne av oss) (på twitter, om noen lurte. jeg sendte ikke et gratulasjonstelegram akkurat). for det første føler jeg meg mindre ubelest, og for det andre; fryktelig folkelig. hurra, sier jeg, mens jeg føyer Herta-berta på den evigvoksende lista mi.(og ja ja, hva ER egentlig greia med Ole Brumm? men jeg skal kanskje ikke si noe, jeg hadde jo en liten Diddl-periode der ei stund. dog ingen posters, thank god)
Trivelig. Jeg legger sjela i det :)
jeg visste hvem müller var, for det var en av de bøkene som aldri solgte et eneste eks på butikken jeg jobba i for to år siden. litt som det var med lessing. eller, nei, hun solgte jeg en bok av i løpet av året mitt der. sant det. men bra damer! absolutt.