Mette Østgård Henriksen
Stikkersvin jeg fucker dig – og andre danske sange
Forlaget Basilisk
En litt rasende debut som spiller på mange strenger, men skjeldent på de helt riktige.
Jeg spilte en gang et instrument. Innelåst sammen med to andre jenter iført pærlekjeder og pologensre fra Benetton. Notene var irriterende, tekstene kjedelige og musikklæreren kunne få enhver til å gi seg hen til et aldri så lite ungdomsopprør. Jeg sluttet. Mette Østgaard Henriksen gjennomfører. På trass spiller hun alle de gamle sangene opp i ansiktet på den oppkneppede læreren, og skriver og skriker ut av vinduene til øvingslokalet Danmark. Fuck død kusse pikk roper hun. Jeg vet ikke helt om det er bryet vært å stille seg utenfor for å lytte.
Ved å spille på nye strenger som tillhører et gammelt instrument klarer Henriksen å skape et nytt lydbilde. Brukte danske sanger får agere som akkompagnenter – mens det ovenpå blir plassert sangtekster, dikt, et nytt og fornermet omkved. Hun skaper noe nytt. Spørsmålet er om nytt er godt nok.
«I dag er det jordskælvs dommedag,
aroof, aroof, aroof
du svanser lidt bag tæppet,
mens du er booty-nøgen dér
og pissecool du sutter på min ponykrop.»
Kanskje er det provoserende. Kanskje er det nødvendig. Og kanskje kunne Henriksen med fordel forlatt det ustemte pianoet til fordel for skrivingen. For sinne, assosiasjoner og feministiske utrop kan på visse plasser fungere, men aldri helt engasjere.
Nå er jeg kanskje heller ikke så lett å engasjere. Jeg kan ikke gjenkalde en eneste av sangene – og det som kanskje skulle være en demonstrasjon mot det kjente og kjære blir kun hissige dikt med tillhørende notelinjer. Demonstrasjon eller ikke, forståelse eller ikke, noen steder formidler Henriksens debutnoter godt. Feministiske utrop og ironisering over dagens samfunn er tidvis velformulert og velplassert. Hun evner å sette fingeren på noe, jeg er bare usikker på om det er helt de rette strengene.
Folk kommenterer