Dypet
av Tom Kristensen
Aschehoug 2010
381 s

Tom Kristensen dykker denne gang ned i dypet av internasjonale relasjoner og gamle, skitne oljehemmeligheter når han viser et glimt av norsk historie som har vært dysset ned i lang tid – nemlig nordsjødykkernes lite verdsatte innsats for Norges oljerikdom. Samfunnskritikken er godt innsvøpt i en herlig spionhistorie, og Dypet er en full pakke for alle krimelskere.

Året er 1981. Oljeutvinningen på Trollfeltet er i sin spede barndom, og utvinningen skjer i høyhastighetstempo. De som tar støyten, er dykkerne, som jobber lange dager uten fast kontrakt og utenfor arbeidsmiljøloven. Ingen reagerer derfor når det skjer en dødsulykke på platformen Canton Driller. Først når regjeringen mottar et trusselbrev om å sabotere en oljerigg i Nordsjøen underskrevet en fiktiv miljøorganisasjon, setter politiet spørsmålstegn ved ulykkens status.

Boken foregår på to tidsplan – et grep som fungerer godt. Etterforskningen som startes i 1981, avsluttes først i 2010. I første halvdel følger vi nordsjødykker Tord Stensen, som mener han så noe på 81 meters dyp da ulykken skjedde. Han starter sin egen etterforskning, og avdekker skremmende opplysninger før saken plutselig legges død.

Tjue år etter blir Trond Stensens sønn, Jonas, oppsøkt av en av farens dykkerkollegaer, som tydelig er redd for noe. Jonas begynner på ny å grave i den gamle saken og ledes ut i en klappjakt der han ikke kan stole på noen. Tempo holdes stadig oppe av nye avsløringer, og intrigen får en tilfredsstillende avslutning. Litt typisk norsk krim blir det likevel når han velger å søke tilflukt på hytten. Det er som en skrekkfilmklisjé – du ber om trøbbel.

Russiske spioner, utpressing og mystiske brev fra den amerikanske presidenten. Dypet har alt som skal til for å koke sammen en riktig røverhistorie, men jeg sluker det rått. Boken har et enormt driv, som gjør den til en fryd å lese – og viser hvorfor Kristensen er blant de beste i klassen.