…rasende…
Pablo Llambías
Flamme forlag 2009

Patricia er forbannet, rett og slett rasende over hykleriet i samfunnet. Hun er seksten år og vil avsløre familiens fasadespill. Opprøret hennes blir å konfrontere alle normene og reglene som omgir henne, ved rett og slett å nekte å følge dem.

Ut i fra denne innledningen høres romanen …rasende… ut som det siste man kunne tenkt seg å lese, men Pablo Llambías skriver om en tenåringsjente som er et spøkelse, i en familie og et samfunn der alle later som om de er levende mennesker. De later som om de spiser, de later som om de ikke kan gå gjennom vegger, og de later som om de går på do. Og Patricia er lei av å late som. Hun er lei av å si lyder for å erstatte de lydene kroppen ikke lager, å måtte si bank, bank, bank, når hun later som om hun banker på døren. Hun er lei av å sitte med familien ved kjøkkenbordet og skubbe maten rundt på tallerkenen mens de alle sammen roser middagen og snakker om at de blir mette.

Den korte romanen ser på hvordan vi oppfatter selvbedrageriet og livsløgnen hos oss selv og andre, og hvordan selvbedrageriet kan være både nødvendig og uutholdelig. Den gir også ungdomsopprøret mening, for Patricia kjemper mot en reell sak som vi alle kan sympatisere med.

…rasende… er en tittel som reflekterer både Patricia sitt sinne mot dette fasadespillet, og språket i romanen. Den relativt korte romanen er skrevet i et språk som etteraper tankerekkene til Patricia. Boka er full av … og setningene går i hverandre likt den måten man assosierer på. Det er litt som Erlend Loe i Fakta om Finland, bare med litt mer autensitet. På en opplesning på Studentersamfunnet i Bergen i januar ble det stilt spørsmål om hvorvidt Pablo Llambías følte Erlend Loe var lik ham selv som forfatter. Han mente de begge er konseptuelle forfattere, men at de i stil stort sett er svært forskjellige. For øvrig er det vel rimelig å si at Pablo Llambías er en forfatter med mer dybde enn Erlend Loe, og litt mindre åpenbar humor.

Romanen er litt slitsom å lese, men har interessante ideer. En ekstra bonus er at den kommer ut på det unge og alternative forlaget Flamme forlag. For de som liker måten Pablo Llambías tenker på, kan en av hans tidligere bøker Rådhus også anbefales.