I disse valgdager har Bokmerker en politisk uke. Nordahl Griegs skuespill Nederlaget  fant jeg, noe tilfeldig, i en velassortert bokhylle på Frogner for litt siden.

I 1937 skrev Nordahl Grieg skuespillet Nederlaget. Handlingen er lagt til 1871 og Pariskommunens fall. Innholdet er særdeles aktuelt.

PIERRE: For vi må være mange, men da skal vi klare det. Og en dag skal menneskene leve dét som vi bare hørte i går.

Pariskommunen var arbeiderne og de radikale intellektuelles opprør mot styresmaktene etter Frankrikes krig mot Preussen i 1870. Sult og nød truet Paris befolkning etter lang tids krigføring, og hverdagen var en desperat kamp for å overleve for byens mange fattige. Den elendige situasjonen gjorde at radikale ideer vant frem, og den selvstendige staten Pariskommunen ble erklært 18. mars 1871. Gjennom sosiale reformer ønsket kommunardene å skape det perfekte sosialistiske samfunn. Allmenn stemmerett, maksimumslønn for borgerne, gjeldsslett og åtte timers arbeidsdag ble raskt vedtatt. Og en tid fungerte det sosiale eksperimentet godt. Men myndighetene, med president Thiers i spissen, kunne ikke tillate Paris å fortsette som en isolert, kommunistisk bastion. Thiers, som av Nordahl Grieg skildres som en nådeløs maktsyk hersker, samlet troppene. Etter en knapp måned gikk nærmere 100 000 soldater til angrep på hovedstaden.

THIERS: Av sted. Jeg skal gjøre våren blodig for dem.

Nederlaget har i seg mye av den samme filosofien som diktet ”Til ungdommen”, og humanisten Nordahl Grieg er tydelig tilstede gjennom hele stykket. Kommunardene kjemper for frihet, menneskeverdet og retten til å arbeide. I begynnelsen er kommunen et kommunistisk, pasifistisk fellesskap, men etter hvert som trykket fra myndighetene øker, falmer troen på den fredelige revolusjonen av samfunnet. 2. april angriper regjeringens soldater Paris fra Versailles, og kommunens folk griper til våpen for å forsvare seg. I løpet av få dager blir over 20 000 mennesker drept, både kvinner, menn og barn. Det sosialistiske opprøret ender i et fryktelig blodbad.

VARLIN: Er det ikke mulig, for en gangs skyld, å seire, ikke ved å drepe eller dø, men ved å skape rettferdighet? Utelukkende skape! Det er dér seieren ligger, den vanskeligste.

Hvordan skal man bekjempe ondskap? Kan det onde bekjempes med ondskap? Pariskommunens folk befinner seg i en fortvilet situasjon mellom ild og følelsen av å forrede egne idealer. Kampen er representert i det store persongalleriet. Pasifisten og lærerinnen Gabrielle Langevin er fast bestemt på å gå i døden, våpenløs og med åpne armer, for friheten. Bokbinderen Varlin er den mest prinsippfaste lederskikkelsen i stykket. Han tror myndighetene vil la kommunen være i fred dersom de ser at det eneste målet er å skaffe arbeid og mat til hele befolkningen. Men han møter motstand fra andre kommunarder som heller ønsker å kjempe med vold. Varlin innser tidlig at et voldelig opprør vil svekke kommunens idealer.

VARLIN: Vi må bare ha det klart at verden står overfor valget: skal vårt våpen være vold eller menneskeverd? Den som velger begge deler, taper.

Nederlaget er et stykke om mot, handling og maktstrukturene som preger de aller fleste samfunn. Tittelen er beskrivende for tendensen i stykket, som ikke bare forherliger kampviljen til kommunardene. I siste akt erkjenner journalisten og kommunarden Delesluze at ”godhet kan bare seire ved vold, det er bitre vi har lært”. Slik slutter også stykket. Godheten taper, og ondskapen seirer, til toner fra Beethovens niende symfoni. Nederlaget er en ubehagelig, men viktig problematisering av det gode kampbudskapet vi kjenner fra ”Til ungdommen”. Spørsmålet om hvordan man skal bekjempe ondskap og ødeleggende krefter har dominert samfunnsdebatten de siste månedene – med god grunn. Den arabiske våren var preget av mange av de samme strømningene og utfordringene som Pariskommunen. Terrorismen som rammet Norge, satte igjen åpenhet og demokrati øverst på listen over ting vi er stolte av, og som vi kollektivt går inn for å forsvare. Og i dag er det nøyaktig ti år siden terroranslaget i New York, som endret både USA og resten av verden. Nordahl Griegs teaterstykke blir derfor både sterkere å lese, og vanskeligere å fordøye.

VARLIN: Har du hatt en død dag, da har du forrådt alt det du elsker. Da er du krigen. Freden, Beslay, må være det mest hvileløse i verden.