Politisk uke: hengende i det blå

I disse spennende dagene opp mot valget, avvikler vi på Bokmerker en «politisk uke». I dag, konservatisme i bokform:

Konservatisme
Torbjørn Røe Isaksen og Henrik Syse (red.)
Universitetsforlaget 2011
381 sider

Som alle ideologier har også konservatismen en lang og kronglete historie å vise til. Tekstutdraget i denne antologien er talende i så måte: et spenn på 2500 år og en mash-up av så ulike intellektuelle som for eksempel Aristoteles, Hegel, T.S. Eliot, Alisdair MacIntyre og Margaret Thatcher.

Antologien har en todelt struktur: en passe lang og meget konsist formulert innledning gir oversikt over konservatismens ulike deler (synet på «individ», «samfunn», «religion», «rettsstat» osv.). Del to bruker 22 tekstutdrag fra tenkere som har påvirket og formet konservatismen som ideologi. Hver tenkers tekst er også forsynt med en minibiografi og en kort kommentar fra redaktørene. Disse tekstinnledningene er så gode at man ikke må lese tekstene i seg selv.

Som det heter i innledningen er antologien  laget «for den som ønsker å forstå konservatismens historiske utvikling» samtidig som «kapitlene er ment å kunne leses løsrevet fra hverandre, som innføringer i og teksteksempler fra den enkelte tenkeren.» Formen er i beste fall forvirrende, i verste fall mislykket. Dette er en bok som krever veldig mye av sine lesere, siden disse er overlatt til selv å syntetisere de ulike tenkernes tekster. Vi blir stående og betrakte konservatismen som fragmenter, på avstand. Samtidig er Røe Isaksen og Syses innledning såpass prinsipiell at den skygger unna diskusjonen om konservatismens relevans i dag.

Antologien Konservatisme er litt for historisk i formen til å fungere som polemisk innlegg i et pågående politisk ordskifte. Som en idéhistorisk tekstsamling er den god.  Problemet er at den ufrivillig bekrefter fordommene mot konservatismen som litt traust. Den klarer ikke å få fram det som i seg selv er godt poeng i konservatismen: at erfaring er gull og at vi ikke kan skape et bedre samfunn hvis vi ikke vet hva som har fungert og ikke fungert. Civita, som har  initiert denne utgivelsen, kan neppe regne med at det er denne boka som skal skape ny blest rundt og oppslutning om konservatismen som politisk retning.