Det er et sikkert vårtegn at nye pocketbøker begynner å dukke opp i bokhandelen. Eldre bøker havner i stabler på bordene igjen; de er en nyhet på nytt. Jeg husker hvor lyst jeg hadde til å lese akkurat den tittelen, men noe kom i veien, jeg hadde ikke tid. Eller jeg tar meg i å vurdere på nytt en bok jeg en gang avfeide. Nå har jeg fått en ny sjanse.
Det er synd at bøker så ofte prises etter samme prinsipp som bussene i Distrikts-Norge; Jo mindre etterspørsel, jo høyere pris. Bokavtalen bremser denne tendensen gjennom fastprisordningen på nye bøker. Men så snart fristen er ute, raser prisene på de mest etterspurte titlene, mens de minst etterspurte ryddes ut på butikklagrene, eller pakkes ned og returneres, makuleres. Hvis en bok skal overleve, kan den ofte være avhengig av at forlaget utgir en pocketbok.
Pocket betyr som regel at forlaget mener å kunne tjene noen flere kroner på boken, enten det er fordi den har fått gode anmeldelser og mye publisitet, har solgt mye i innbundet format, eller har potensiale til å selge i massevis. For de fleste titlene betyr det at de lykkes i et konsept som selger. For noen få er pocketboken et kvalitetsstempel. Den betyr at boken har fortjent et lengre liv.
For meg som jobber i bokhandel, blir boken lettere å anbefale. Folk er så mye mer villige til å gi en bok en sjanse hvis den koster under halve prisen. Og for å ta en anekdote: En av kundene mine, en lurvete type, hadde følgende beskjed til en finere eldre dame som spurte meg om jeg hadde en bok hun ønsket i innbundet format: «Det fine med pocket, er at sånne som meg også har råd til dem. Ikke alle er like rike som deg, vet du». Sett bort fra at biblioteket selvfølgelig er enda bedre, er det et godt poeng.
Her er en liten liste over noen av de (kanskje) fineste og mest lovende pocket-bøkene denne våren. Noen er allerede i butikken, mens andre kommer i løpet av de neste månedene. Noen har jeg lest, andre gleder jeg meg til å få en ny sjanse med.
Alle utlendinger har lukka gardiner, Maria Navarro Skaranger
Maria Navarro Skarangers debutbok fikk flust med lovord da den utkom, og hun fortjener definitivt rosen. Alle utlendinger har lukka gardiner er en oppvekstroman fra Romsås. Boken er en skildring av et innvandrermiljø, men først og fremst handler den om hverdagen til ei jente som går på ungdomsskolen, og er forelska i en gutt som kalles Mu2. Miljøet er svært gjenkjennelig, på tross av at jeg har vokst opp på en helt annen kant av landet, og det er mulig det har å gjøre med at jeg gikk på en skole hvor ikke så mange kom fra såkalt møblerte hjem. Spesielt ukorrektheten og direktheten som kommer frem i miljøet som skildres, oppleves som gjenkjennelig, og gjør boken veldig morsom. Men det beste med boken, og det mest iøyefallende, er forfatterens evne til å skrive på et svært overbevisende kebabnorsk, med morsomme og velklingende setninger som «Under sviddeste fiskepinnemiddagen til pappa i dag, jeg og Matias hørte masse lyder fra ute.» Eller «Lærern spørret om er ikke det noen som kan lukke lyset før filmen og med en gang Chuka beina til brytern, så på vei hjem fra skolen vi bare kallet han for bikkja.»
Tidligere omtalt på Bokmerker her
Pocketslipp: Januar
Vinternoveller, Ingvild Rishøi
Ingvild Rishøis nye pocket ankommer butikken en dag mens jeg er på jobb. Jeg blir stående og veie den i hånden. Er det ikke på tide å lese noe av henne? Jeg burde ha lest henne for lenge siden, jeg mener, har ikke hver bokblogger i landet lest i hvert fall denne boka nå? Jeg har allerede La stå! i bokhylla, men hvis ikke den har fått meg til å lese Rishøi enda, kanskje Vinternoveller virker? Og så lett som jeg påvirkes av den røde boken med så kledelig design og føttene til noen som faller opp ned. Det er vinter, på tide å lese vinternoveller. På vei ut av butikken vurderer jeg litt skyldsbetynget å skjule for samboeren at jeg har kjøpt enda en bok. Første novelle handler om en ung mor som ikke har råd til ny truse til datteren sin som har tisset på seg. Den får meg til å gråte på toget, og tenke at jeg skulle ønske jeg var venner med Ingvild Rishøi.
Tidligere omtalt på Bokmerker her.
Pocketslipp: Januar
2666, Roberto Bolaño
JA! NEI! Jeg har den jo allerede i bokhylla. Men 950 sider, og så svær og tung som innbundet bok at jeg aldri kan ha den med ut samme dag som jeg også skal ha med treningstøy, eller hvis jeg skal handle på vei hjem. Den får plass i den store veska om jeg tar ut paraplyen, men jeg har jo egentlig nok problemer med ryggen fra før. På den andre siden, Bolaño er en forfatter jeg skulle lest for lenge siden. Han skal jo være vår tids Gabriel Garcìa Márquez, selv om han var opptatt av å gjøre opprør mot blant andre Márquez mens han levde. Bolaño skal være inspirert av Jorge Luis Borges, Julio Cortázar og David Lynch! Og så vidt jeg har lest om denne boka har den alt jeg kan falle for: Originalitet, eventyr, galskap og masse sex og vold. Pluss følelsen av at 2666 kommer til å være så mye mer enn jeg kan se for meg. Og nå blir den jo lettere å bære! Skal jeg virkelig kjøpe pocketboken bare for motivasjonens skyld? Jeg bare tuller med dere, jeg har allerede gjort det.
Pocketslipp: Januar
Fortellingen om øde, Ida Hegazi Høyer
Hegazi Høyer tar utgangspunkt i virkelige hendelser på Galápagos-øya Floreana, som begynte i 1929 da tannlegen Friedrich Ritter reiste dit for å isolere seg, og leve i pakt med naturen. Resultatet er blitt en nærmest absurd roman, kanskje med en (litt tynn) parallell til Goldings Fluenes herre. Jeg ble forført av denne boken. Det som fascinerte meg mest, var hvor intimt Hegazi Høyer beskriver det tapet av illusjoner som innbyggerne på øya gjennomgår, og den skammen som spesielt hovedpersonen Ritter opplever. At øya er en fortellerstemme i boken bidrar til at alt som fortelles har noe magisk ved seg. De sterkeste scenene utspiller seg i første del, hvor Ritter er alene og langt fra takler isolasjonen så godt som han trodde han ville. I lengsel etter nærhet begynner han å forelske seg i en av øyas store øgler, og er du som meg var det akkurat den informasjonen du trengte for å vite at du må lese Fortellingen om øde.
Pocketslipp: Mars
Mi briljante venninne og Forteljinga om det nye namnet, Elena Ferrante
Jeg har problemer med å skrive om Ferrantes bøker uten å ty til vendinger som «Ingen grunn til å la seg skremme av hypen». Men så bra, da, at så gode bøker som dette får mange lesere. For de som ikke skulle kjenne til serien, har Ferrante skrevet fire bøker under pseudonum, om venninnene Elena og Lila som vokser opp i slummen i Napoli. Mi briljante venninne er barndomsskildringen, Forteljinga om det nye namnet handler om jentenes unge år. Jeg kunne skrevet mye om disse to bøkene, og kommer antakelig til å skrive et eget innlegg om serien senere. Foreløpig vil jeg bare si at Ferrante har skrevet svært innsiktsfullt om klassereise, og gir en litterært og psykologisk sterk skildring av kvinnelig/menneskelig erfaring.
Pocketslipp: Juni
Farvel til Eddy Belleguelle, Edouard Louis
Det er fristende å sammenlikne Elena Ferrante med Edouard Louis. Elena og Eddy. En kvinnelig og en mannlig hovedperson som begge vokser opp i et brutalt arbeiderklassemiljø, og som flykter ved å ta utdannelse. Der kjønn blir en viktig faktor i Ferrantes bøker, er det homoseksualiteten som er Eddys byrde i oppveksten. Der Elena fremstår som empatisk og reflekterende, er Eddy kompromissløs. Han forakter det homofobe, rasistiske og voldelige miljøet han har forlatt, og prøver aldri å forstå det som er gjort mot ham. Han etteraper foreldrenes språk og fremstiller dem som primitive, fordomsgulpende vesener. Resultatet er brutalt og fascinerende.
Pocketslipp: Februar
Beckomberga, Sara Stridsberg
Jeg elsker Sara Stridsberg! Jeg elsker hvordan hun tar utgangspunkt i en fortelling som allerede finnes i verden, og lager en forskrudd drømmeversjon som er både vakker og utrolig smertefull. Både Drømmefakultetet og Darling river er sånne ordentlige knyttneve-i-magen-bøker. Den eneste grunnen til at jeg enda ikke har lest Beckomberga er at jeg var helt blakk da den kom ut, og ventelisten på biblioteket var flere måneder lang. Så kom eksamen, og jeg glemte hele boken. Beckomberga er basert på Sveriges største mentalsykehus på midten og slutten av 1900-tallet. Boken spiller på Stridsbergs egen familiehistorie, da faren hennes var innlagt på sykehuset. Jeg synes litteratur om mental sykdom er veldig spennende, så det er ikke tvil om at jeg skal lese denne.
Pocketslipp: Juni
Andre av vårens pocket som lover godt: Alt inkludert av Marit Eikemo, Den første slemme mannen av Miranda July, Klokken og sengen av Eline Lund Fjæren, Dommedøgn av Kjersti Wøien Håland, Historien om et godt menneske av Birger Emanuelsen, Melding til alle reisende av Liv Køltzow, Max, Mischa & Tetoffensiven av Johan Harstad, Evighetsbarna av Beate Grimsrud.
Trackback/Tilbaketråkk