Bokstavelig talt for tung for ferien?

Det er ferie- og reisetid, og jeg vet ikke hvordan det er for dere, men dette gir meg store utfordringer på lesesiden. Vi snakker selvsagt om pakkeprosessen. Hvor mange bøker trenger egentlig en person for å dra på tur? Åpenbart er det en trade-off mellom slitsom bæring og bagasjeplass, og risiko for kjedsomhet. Noen tar med seg kun en bok, dette er er for meg galskap satt i system. Vi snakker tross alt om en ung pike som i 11 årsalderen tok med seg to bøker i veska på lørdagsshoppingen i Narvik sentrum, i tilfelle det skulle bli kjedelig (ikke så vilt som det høres ut som dersom man tar tilstanden til Narvik sentrum med i betraktning).

Å kun bringe med seg en eneste bok på tur, er som å ta med seg en truse, absurd. Man har behov for å bytte selv om man kun har en overnatting. Et absolutt minimum er to, men dette er minstemål kun beregnet for helgeturer. I tillegg kommer det selvsagt an på bøkene. Dersom man kun har med seg to, må de være ganske forskjellige. Litt av poenget er jo at man ikke skal sitte uten lesestoff selv om man blir lei den ene, så det er urutinert å ta med seg to krimbøker, eller to bøker om tenåringsangst (det lærte jeg på den harde måten).

Personlig har jeg alltid en veldig utfordrende bok i bagasjen, den kan vi kalle for optimistboka. Forbrytelse og straff har tilhørt den kategorien, Adam Smiths Wealth of the nations er et annet godt eksempel. For å veie opp for dette trenger jeg en lystbetont lesing, for de dagene jeg ikke makter å lese om markedskreftene på knotete, gammel engelsk. Her kan det hende at jeg, i et svakt øyeblikk vender meg mot underholdningslitteraturen, eller enda verre, chick lit. Stor tabbe. Idiotisk, ikke nødvendigvis på grunn av innholdet, men, i denne problemstillingen, mest fordi det går så sinnsykt raskt å lese dem. Knapt har du åpnet dem før du kan lukke den igjen i vissheten om at vår heltinne har fått en bedre jobb og den mannen hun småkranglet med underveis. Fordi du veiet opp tyngden av Wealth of the Nations med denne boka, må du nå vende deg mot Adam Smith igjen, etter kun en minimal pause. Trøblete. Det som gjerne skjer nå er at du havner inn i en ond, dum spiral. Du har først prøvd noe vanskelig, så har du pauset med noe uutholdelig lett, det var raskt over og så må du vende tilbake til tyngden. Men du takler ikke presset, så i stedet går du på bokhandleren. Der blir du møtt av den andre forbannelsen med chick litt. Forfatterne skriver i serier, eller om de ikke gjør det, føles det som om de gjør det. Siden du allerede har blitt kjent med karakterene føler du litt behov for å vite hva som skjer med dem videre, samtidig gikk det så raskt at du ser for deg at du kanskje kan lese sånn fem bøker i denne farta, og hvor flink har du ikke vært da!

For lett for bagasjen?

Siden jeg er en erfaren reiser og leser har jeg selvsagt lært av tidligere feil, og taktikken min er å ta med flere bøker, i minst fire forskjellige krevendehetsgrader. Lengre reiser er et mareritt, hvordan skal jeg kunne forutse min egen lesehastighet og humør!? Parametrene øker i omfang og viktighet, og jeg ender opp med kun et par sko og syv bøker for en ukestur.

For øyeblikket er jeg på filmfestival i Bologna, og ser film fra jeg våkner til jeg legger meg. Likevel har jeg følgende med meg i bagasjen:
Pensum til eksamen neste mandag (optimistalternativet)
Zadie Smith – Changing my mind (essay om litteratur, jeg kaller dette optimist light)
F. Scott Fitzgerald – The Great Gatsby (klassikeren, havner på midten av skalaen)
Improve your Italian (lettlest, men pliktorientert)
Alberto Angela – A day in the life of ancient Rome (kun for moro, men uten å være chick lit)
Jeg er nå på dag tre, jeg har lest tre sider av The Great Gatsby. Ideelt burde jeg hatt med meg et ekstra par sko i stedet.

Typen litteratur man velger er selvsagt viktig, men siden den opprinnelige trade-offen handlet om bæring og plass, er innbinding et minst like viktig parameter. Tunge, tjukke bøker har en viss sommerappell, men samtidig fortrenger store bøker mangfoldet man kan få med seg. Det går minst tre små pocketer på en innbundet utgave av Brødrene Karamasov. Tar du med pocketer kan du i det minste kaste dem, eller bytte dem vekk, slik at du slipper å bære dem tilbake. Små bøker lar seg for øvrig også lettere integrere i bagasjen. Reiser du med Ryanair kan det være verdt å spørre seg selv om du vil være villig til å kaste boka dersom du står ved innsjekk og har for tung bagasje til å ta dem med.

Et tredje moment til vurdering er forfengelighet. Hvem reiser du med? Hvilket inntrykk vil du gi dem? Kan du stille på flyplassen med tre Stephen King-bøker, eller er det russisk litteratur som må til? Et nyttig tips fra en vanvittig forfengelig venninne er å ha en vanlig bok skjult i omslaget på en ordentlig intellektuell roman, på det viset kan du lese i fred uten å engste deg for at et intelligent og vakkert medmenneske skal dømme deg for hardt.

Det er unektelig mange ting å være obs på når du pakker sommerlektyren, og da har vi ikke en gang vært inne på temalesing og synergieffekter på intertekstualitet. Jeg anbefaler at litteraturvalget planlegges parallelt med turen, for å unngå kriser. Det siste du vil er jo å komme til en plass og være tvunget til å bedrive aktiviteter heller enn lesing.