Nei, tenk, vi er ikke ferdige med ham helt ennå!
Jeg har ikke glemt Knausgård ennå, jeg gir ikke helt slipp. Jeg leser debutboken hans, Ute av verden. Den som man sikkert burde fått med seg før Knauschwitz satte i gang, men jeg henger nå litt etter. Og det er faktisk en lykke, for det betydde at jeg hadde en vidunderlig leseopplevelse til overs.
Boken inneholder mange av de samme elementene som Min kamp, og man kan trygt regne med at han har hentet visse elementer i fiksjonen fra sin egen historie.
Men der Min kamp er heseblesende, er Ute av verden stillfarende. Språket er uhyre poetisk, og jeg har markert flere gode setninger enn jeg har gjort i noen annen bok tidligere.
Men det hastet. Beslutningen var tatt og måtte ikke skusles bort ved nølen. I neste friminutt skulle jeg gå bort til henne. Hva har jeg å tape, tenkte jeg.
Atten år gammel da, så hvor kom denne umodne tanken om tap og gevinst fra? Jeg hadde jo alt å tape.
Ofte forteller han noe i et avsnitt, for så å si det motsatte i det neste, som i dette eksempelet. Den brå overgangen fra en sikker tanke til total usikkerhet kjennetegner Henrik Vankel, og det er en smerte å lese om hvordan han bare ikke får det til sammen med jenter.
Og nå tror jeg at jeg vet hvordan Min kamp skal avsluttes, dette sinnsyke fakta/fiksjons-dramaet i seks bind. I Ute av verden beskriver jeg-personen en drømmeverden der Immanuel Kant er mest kjent som lege som skriver en bok om alt som skjer rundt ham. Og ganske mange blir sinte. Ohoj, tenker jeg, kanskje han forutser hysteriet? Kants verk utgis posthumt, og den siste setningen er «Det var dog herlig å leve.» Det hadde jo vært veldig smooth om også Min kamp ble avsluttet slik! Det passer jo ikke med temaet i boken, og det fordrer at Knausgård tar livet sitt (ELLER har vært alvorlig syk hele tiden!). Nei, kanskje er jeg bare så tenåringsjentefiksert på Knausgård om dagen (dere vet hvordan jentene har laget sine egne ord om Justin Bieber? Belieber og sånt? Jeg ler ikke så høyt, jeg gjør jo det samme med Knausgård nesten daglig.) Men husk at det var her du hørte ryktet først, det er dette som er sistesetningen i Min kamp.
Ikke ferdig med Knausgård, og godt er dét. Jeg leste også Ute av verden etter Min kamp 1, og jeg synes faktisk det er som de utfyller hverandre, selv om den ene er en tanke mer nevrotisk. Jeg har heldigvis resten av kampen igjen, og jeg gleder meg!
Har du lest En tid for alt? Den er så sykt bra, jeg mener den glatt er hans beste, kanskje den beste norske samtidsboka jeg har lest.
Kudos for profetier, hvis det slår til kommer du til å cashe så sinnsykt inn, hvis du bommer er det glemt i morra.
Syns det er morsomt å lese romanene og Min kamp om hverandre, for du kjenner igjen så mange episoder fra fiksjonsverkene i Min kamp, og motsatt. Dessuten skjønner man prosjektet bedre, han ønsker å skrive «ferdig» sitt liv, for å potensielt kunne skrive om noe som ikke er han selv, men jeg tviler på at han kommer til å lykkes i det.
Jeg har lest En tid for alt, den leste jeg, ja, først av alt, og i ettertid skulle jeg ønske at jeg leste Ute av verden først, selvom En tid for alt virkelig åpnet øynene mine for Knausgård. En fantastisk bok, er jeg enig i, selv om jeg enkelte passasjer ble mer uforståelige enn nødvendig, siden jeg ikke hadde lest den første.
Jeg leste Ute av verden først, men jeg opplevde En tid for alt som relativt selvstendig, og bruker å anbefale den uten å presisere at det er en oppfølger, bør jeg slutte med det? Det er fascinerende hvordan han tar med sitt eget liv til og med når han gjendikter bibelhistorien. Boka er så helhetlig med å ha flere sider, og poenger, og englehistorien er så vakker, og original.
Dersom jeg skal ranke, og det gjør jeg jo til stadighet, vil jeg sette Ute av verden øverst, etterfulgt av Min kamp 2, så Min kamp 1, så Ute av verden, Min kamp 5, og 4 og 3. Jeg leste alt i fjor, og kan nesten ikke vente på 6, jeg håper den blir på linje med 2. Man kan jo håpe.
Hm. Den er jo relativt selvstendig, men jeg syntes det var lettere å forstå siste del av En tid for alt, når jeg hadde lest Ute av verden.
Jeg skal bare gjøre meg ferdig med Siri Hustvedts siste, så er jeg på Min kamp 2. Gleder meg!
Jeg holder på med En tid for alt nå. Leser den sakte, sakte, trekker den ut, for den er så utrolig bra. Aldri lest en bok med så vakkert, sårbart og beskrivende språk. Jeg ser alle scenene for meg som klare bilder i hodet. Må ærlig innrømme at jeg ikke skjønner noen ting av akkurat hvorfor han skrev boka (selv om jeg har lest Min Kamp 2 og blei nysgjerrig på den gjennom den) så bryr jeg meg ikke. Den er uansett .. ja, hva skal man si – et litterært unikum? Jeg er definitivt oppknauset! :)