Wetlands er fremdeles verdt å diskutere.

Dagens linker for din glede. Den første handler passende nok om selvgleding. Guardians blogger spør om onanering er det siste litterære tabuet. Han mener blant annet at det som gjør Wetlands av Charlotte Roche så sjokkerende er nettopp de scenene hvor hun tilfredsstiller seg selv, ikke de som foreslår nye hygieniske rutiner. Jeg er usikker på om jeg er enig i akkurat det, men om du ikke husker hva jeg syns om Wetlands, føl deg fri til å lese deg opp igjen. Dersom du vil ha mer om sex (og selvsagt vil du det), tilbyr vi det, fordi vi er lesertallhorer og sex selger. Det litterære og kulturelle tidsskriftet n+1 har en kommentar til Toni Bentleys bok The Surrender, der de spør: Is anal sex unfair to women?

Dersom du frykter bestselgerisme i Norge, kan du la deg berolige av forlagsdirektør i Gyldendal, Einar Ibenholt, som mener vi ikke nærmer oss danske tilstander, men tvert imot sier til Bok & Samfunn:

Det er forlagenes jobb å gjøre våre utgivelser så relevante at avisene er nødt til å anmelde dem. Det bruker vi mye ressurser på, og lykkes stadig i en viss grad.

Det er forlagenes jobb altså. Nyheter i et land der vi liker å skylde på bokhandlerne. Les for øvrig Per Olav Solbergs kommentar om den best tenkelige bokhandelen, eller vår eminente skribent Linns engasjerte forsvar dersom du enda ikke har fått det med deg.

I dag lo jeg også av en Werner Herzog-opplesning av barnebøker!

Les også om forfattere som disser forfattere på The Examiner.

Ha en topp dag!

PS. Vi har ikke glemt Min kamp, og siden Karl Espen sendte oss et tips om bloggen sin, Min camp, i følge ham selv ”antakelig er den eneste campingbloggromanen anbefalt av Tom Egeland som har eksistensialistiske varulver og onde veganere (under ledelse av Dag Otto Solstad)”. Men Karl Espen sendte ingen link, og for at han skal huske det til neste gang må også dere google dere fram til den (men det er ikke vanskelig altså).