Kvinnen som kledde seg naken for sin elskede av Jan Wiese er kåret til Norges tiende beste roman av Dagbladet. Den er oversatt til femten språk og er solgt i over 100 000 eksemplarer bare i Norge. En klassisk klassiker med andre ord – selv om den er fra 1990. Det var på høy tid å ta fatt på underverket.
Vi anmelder en overvekt av nye bøker her på Bokmerker. Men noen ganger må man ta seg tid til en og annen klassiker. Jeg ga meg i kast med Jan Wieses mye omtalte debutroman, og jeg ble ikke skuffet.
I boken møter vi en bibliotekar ved Vatikanets bibliotek som på grunn av en ukjent handling sitter fengslet. En kirke raser sammen et sted i Italia uten at noen skjønner hvorfor. Men bibliotekaren vet noe ingen andre vet. Og han begynner å fortelle.
Med utgangspunkt i et mystisk maleri som har hengt skjult i Vatikanet i flere hundre år, tar han oss med tilbake til middelalderens Italia og bildets opprinnelse. Vi møter en ung maler og hans modell som skaper uro i en liten by ved kysten. Mens vi higer etter å få svaret på gåten, blir det hele samtidig stadig mer mystisk og mirakuløst. På en god måte.
Fortellingen står sentral i boken, som veves sammen av ulike historier på ulike plan. Den lille middelalderbyens forteller er med på å forme skjebnen til sin by gjennom sine mange historier og allegorier, samtidig som vi forstår at også han skjuler en mørk hemmelighet. Plottet er akkurat passe intrikat, slutten røper akkurat så mye som den skal – boken er rett og slett meget god.
Jeg leste Kvinnen som kledte seg naken for sin elskede på én dag. Rett og slett fordi gåten drev handlingen fremover i et hurtig tempo. Kanskje bør man likevel ta seg litt bedre tid til denne boken, som rommer så mange tolkningsmuligheter og nyanser. Jeg kommer nok til å lese den igjen. Det tåler den godt.
Og kanskje er det nødvendig også. Jeg kom over dette diskusjonsforumet (obs – spoileralert) i min jakt på omtalelser av boken. Det er ikke alltid like enkelt å skjønne hvordan tingene henger sammen, gitt.
Boken finnes dessuten gratis på lydbok på Internettet. Jeg har ikke prøvd den ut, men støttet initiativet. Så hvis du ikke har lest Kvinnen som kledte seg naken for elskede ennå, anbefaler jeg deg å ta fatt på en klassiker i sommer.
Det er alltid interessant å sjå kor forskjellig folk reagerer på bøker.
Eg har også, etter å ha tenkt på det ei god stund, lest Kvinnen som kledte seg naken for sin elskede, og eg likte den berre sånn passe.
Eg syns den hadde mange interessante delar, men at den fortalte for lite av historien. Eg irriterer meg alltid veldig når nokon tar med ein historie som den samanraste kyrkja utan å nemne den seinare i boka. Kvifor var den i det heile tatt med? Det er sikkert veldig symbolsk på ein eller annan måte, men det irriterer meg uansett.
Kanskje er heile boka alt for symbolsk for meg? Eg angrar ikkje på eg har lest den, men kjem nok aldri til å melde meg inn i fanklubben.
Jeg begynte på denne som lydbok for noen uker siden (kjøpt, gremm) og er ikke fan. Jeg skal gi den en ny sjanse som bok, men den innleseren holdt på å ta helt knekken på meg. Anbefales ikke.
Vet ikke helt hva jeg synes om boken så langt, for det jeg tenker om den er så farget av hvordan den ble lest. Ikke en umiddelbar suksess hos meg, i alle fall.
Jeg tror ikke nødvendigvis jeg ville likt den på lydbok. Boken er så kort og enkel at den er fin å lese. Og det kommer fra en lydbokelsker til vanlig. Blir den kanskje litt for banal på lydbok?
Jeg synes noe av styrken til boken er at den ikke overforteller historien. Jeg tenker at det også er en del av budskapet i boken – når historiefortelleren kommer med allegorier fremfor å gi direkte råd til den unge kunsteren. Selv om jeg også hadde ønsket meg en spennende løsning på gåten med den sammenraste kirken. Men det er vel bare en del av mysteriet rundt altertavlen – noe som ikke skal oppklares helt.
Han som leser er litt for pompøs og følelsesladet i mange av partiene. For banal vet jeg ikke, jeg har jo ikke lest ferdig enda. Må innom et bibliotek først.
Er en hørt bok vesensforskjellig fra en lest bok?
Det kan det være. Jeg har hørt bøker som er mye bedre på lydbok enn på papir. Dan Browns Den digitale festning derimot var helt uutholdelig. 13 cd-plater som aldri tok slutt …