Mirakel

Mirakel
Renate Nedregård
Cappelen Damm 2011
169 sider

Noen bøker kan leses av alle aldersgrupper, selv om de er har barne- eller ungdomskarakterer i fokus (jeg nevner i fleng Den hemmelige hagen, Den lille prinsen, Momo og kampen om tiden, Harry Potter-bøkene osv). Andre bøker treffer uavhengig av tid og sted, og blir gjerne verdensklassikerne. Men, norsk samtidslitteratur er viktig selv om mesteparten vil bli utdatert, nettopp fordi den beskriver elementer av vår virkelighet her og nå. På samme måte kan nye ungdomsbøker ha verdi kun for målgruppen, uten at det gjør dem uviktige av den grunn. Ungdomsbok er en litt utskjelt sjanger, kanskje nettopp fordi det er så vanskelig å gjøre troverdig. Er det virkelig sånn ungdom snakker? Er det dette de gjør? Voksne forfattere som skal beskrive ungdomskulturen kan fort bli kleint.  Samtidig er det er viktig å «ta ungdommen på alvor», i den forstand at de ikke skal reduseres til å kun være ungdom, men også mennesker som ikke kun defineres av alder.

Renate Nedregårds Mirakel er altså ikke en bok som jeg tror kan leses like godt av voksne som av ungdommer, den har ikke høyere nivåer enn akkurat handlingen om Ten Sing-jenta Rakel som er blitt popstjernen Miracle. Men det betyr ikke at boka ikke kan være en god ungdomsbok, som nettopp beskriver fenomener som ungdommer forholder seg til hele tiden i dag: Ønsket om å bli kjendis, kontrasten mellom trygge nærmiljøer, og harde realitytilværelser, spenningen mellom hvem du er når du er alene, og hvilket bilde du ønsker å lage av deg selv på internett. Uten at de kjente temaene som vennskap og forelskelse blir forsømt.

Fortellinga skifter i hvert kapittel mellom Rakel som blir meldt på Idol uten at hun vet om det, og Miracle, den popstjerna hun ender opp som. Boka er hele tiden skrevet i førstepersonsperspektiv, noe som gir god mulighet til å se hvor forskjellige disse to jentene faktisk er blitt. Kapitlene om Miracle innledes av et innlegg fra bloggen hennes, der det både skinner igjennom at hun sponses av diverse produkter, og at det er en klar PR-strategi bak alt hun sier. Samtidig blir kontrasten mellom den glade og problemfrie tonen i innleggene og hennes faktiske sinnsstemning påtagelig. Rakels kapitler innledes, i sterk kontrast, av forskjellige bibelsitater. Parallellhistoriene har hvert sitt driv, Rakels om hvordan hun skal komme til å bli popstjerne, mens Miracles historie ledes mot en gjenforening med hennes gamle miljø i anledning med en jubileumskonsert i Johanneskirken, som for Miracles del inngår i en større PR-strategi for å få henne reformert som ungdomsidol etter en kokainskandale. Rakel er på vei bort, mens Miracle skal tilbake.

Beskrivelsen av både popstjernetilværelsen, Ten Sing-miljøet og Idol-konkurransen virker troverdig, forfatteren har åpenbart kjennskap til det hun skriver om. Romanen er ikke moraliserende, det er ikke entydig hva som er rett og galt. Jeg syns det var interessant hvordan Nedregård gir Miracle mange vendinger som er så typiske i vår tids ukeblad- og realityinfluerte kultur, hun føler seg ”renset” av å trene, hun ”gjenskaper” seg selv, hun ”fortjener suksess”, det handler om ”balanse” og ”fokus”. Forfatteren kunne lett ha gått i fella med å skjønnmale hjemmemiljøet, og svartmale bortemiljøet, men hun får frem hvordan det er en fantastisk opplevelse å kunne reise rundt som artist, samtidig som at hun beskriver ensomheten med det. Tryggheten i hjemmemiljøet blir skildret, men også misunnelse og baksnakking.

Nedregård må ha gjort noen bevisste valg når hun velger å beskrive en så ung jente som bruker litt narkotika, og som gjør sex med eldre menn til en kilde til makt og bekreftelse, uten at hun nødvendigvis blir ”straffet” sterkt av det. Er det brutale skildringer for målgruppa, eller undervurderer vi dem dersom vi antar at dette er ting de er skjermet mot vanligvis? Gitt TV-seriene de ungdommene jeg kjenner ser på, heller jeg mot det siste.

Dersom jeg skal kritisere boka, vil det nok være på at den har for harde kontraster. Det er litt vanskelig å skjønne hvordan Rakel blir Miracle, hvordan hun legger fra seg verdier som er så viktige for henne, hvordan hun går fra å ikke ville være idoldeltager, til å bli popstjerne. Likevel er det en historie vi har hørt, jordnære jenter som havner i en ukjent verden og tilpasser seg destruktivt til en ny tilværelse med helt andre muligheter og farer.

Mirakel har vært en del av den omtalte bokbloggturneen til Cappelen Damm, og jeg hadde håpet at den kanskje var blitt anmeldt av en ungdom, men overraskende nok var det mest middelaldrende bloggere som hadde lest den (et paradoks gitt at så å si alle bøkene på bokbloggturneen er ungdomsbøker, lukter det av feilslått markedsstrategi?). Det hadde vært givende å få vite hva de i målgruppa syns, men jeg mener i alle fall at det klarer seg godt i jungelen av mer eller mindre gode ungdomsbøker.

Et lite apropos, hva koster det egentlig å trykke opp et nytt smussomslag? Med en skjemmende trykkefeil som Mirakels omslag har, lurer jeg på om det ikke kunne vært verdt pengene.