Det er liten tvil om at det man eksponeres for som barn er avgjørende for hvem man blir som voksen. Nettopp derfor er introduksjonen av bøker, ideer, idealer og drømmer en måte å forme et menneske på. Ikke bare handler det om å skape forståelse, men også om å pirre nysgjerrigheten etter å utforske verden.

Her vil jeg fremheve særlig en kategori av barnebøker – nemlig reiselitteratur for barn. Da tenker jeg på reiselitteratur i vid forstand – reisen på mange plan kan tjene som prakteksempel på barnets møte med omverdenen. En uten tvil betydningsfull bok for meg i så måte var Suzanne Brøggers Min verden i et nøtteskall (originalt utgitt på dansk) med illustrasjoner av Fleur Brofos Asmussen. Denne boken åpnet for alvor øynene mine for verden der ute.

For det første tok den meg med på en reise i geografisk forstand. Forsiden prydes av et ekorn med en jordklode gjemt inne i et valnøttskall. Ved hjelp av omkvedet ”Knekke en nøtt, brekke en tann. Se om jeg kan – hoppla inn i et annet land” (som er uslettelig prentet inn i hjernen for all tid) fikk jeg bli med til ikke mindre enn 20 land verden over.

Gjennom morsomme beskrivelser og fine illustrasjoner ble jeg kjent med en rekke egenartige skikker, klesmåter, matvaner og sedvaner. I Kina, for eksempel, spiser de med pinner og porselenet er så tynt som hud, i Japan bygger de husene sine av papir og den indiske sarien er tynn nok til at man kan dra den gjennom en giftering. Slik blir reisen vel så mye en kulturell reise, som vekker nysgjerrigheten overfor det ukjente, samtidig som den opphever distansen som gjør det fjernt og skremmende.

For det tredje tilbyr Min verden i et nøtteskall en kulturhistorisk reise, blant myter, religion og kunst. Spesielt godt likte jeg meg blant de greske gudene i Hellas. Særlig Artemis som ikke ville gifte seg, men løpe rundt i skogen i jaktkjole og passe på dyrene, gjorde inntrykk i mitt, allerede da, gryende feministhjerte. Også den spanske ridderen Don Quijote som kjempet mot vindmøller og den franske prinsessen Marie Antoinette som ba folk spise kaker når de ikke hadde råd til brød tok del i min barndoms omgangskrets.

Men selv om boken innbyr til å drømme seg bort til svundne tider og kulturer, tilbyr Min verden i et nøtteskall for det fjerde en ikke like fornøyelig reise i et historisk landskap, der det dukker opp tyngre, alvorligere temaer som slaveri, jødeforfølgelse eksemplifisert gjennom Anne Franks historie, i tillegg til både russisk og fransk revolusjon.

”Hele hoffet, kongen og dronningen ble halshugget med en stor brødkjæremaskin som ble kalt guillotinen. I mens satt konene og strikket og pratet. De synes det var like hyggelig å se hodene rulle som vi synes det er å se på TV. ’Der har vi sannelig skatteministeren!’ sa de da hodet hans kom trillende som en ball”.

Jeg fikk med andre ord tidlig lære at virkeligheten mange ganger er verre enn det mest groteske eventyr.

Dessuten dannet boken grunnlaget for opplysning på andre områder, for eksempel krevde jeg forklaring på hva det ville si å være jomfru og hvorfor jentene i India ble giftet bort når de begynte å blø (hadde det ikke vært lettere å sette på et plaster, liksom?).

Brøgger skriver med snert og en viss humørfylt distanse. Blant anekdotene finnes også den at guttene i Egypt blir revet i tusen biter hvis de kaster steiner på en katt. Eller at damene i Tyrkia med en slavinne på hver finger, den første til å plukke fikener, den andre til å plukke nese, den tredje til å servere pistasjenøtter, den fjerde til å kile dem osv.

På noen områder er det tydelig at denne boken er fra begynnelsen av nitti-tallet, for eksempel går den ikke av veien for å bruke ord som neger. Likevel ville det være så utrolig synd å kassere den og dens maker bare fordi de ikke er hundre prosent politisk korrekt.  For selv om dagens barn reiser mer enn noen gang, har jeg på følelsen av at mye av det kulturelle mangfoldet er på vei til å gå tapt. For der du nå finner en amerikansk hurtigmatkjede på hvert hjørne i både Kina og India, og kan få kjøpt brunost hele verden over, fremhever bøker som Min verden i et nøtteskall nettopp hvert lands og hver kulturs egenart. Mine barn skal i hvertfall være fortolige med både dronning Nefertiti, Sankt Georg og kong Arthur og hans hoff lenge før de begynner på skolen.

Hva med deg? Har du også en bok i kategorien reiselitteratur for barn som har gjort ekstra inntrykk på deg, enten som barn eller voksen?