.jpg "Lydbøker")
Har du lest en bok når du har hørt den på lydbok? spør to spaltister i Salon denne uken. Bakgrunnen er en artikkel i NYtimes magazine hvor vi blant annet møter aksjemekleren Laura J. Sloate, som til tross for at hun er blind, får med seg både Wall Street Journal, The Economist og The Financial Times til frokost. I opplest form. Laura J. Sloate leser ikke blindeskrift – hun bruker kun ørene for å få med seg det skrevne ord. Det er rett og sett fascinerende.
Salons spaltister er skeptisk til å la blindealfabetet dø ut. Det er forskjell på å lese og høre en bok, sier de. De peker på hvor vanskelig det er å konsentrere seg når man hører på lydbok, og at tempo ikke kan tilpasses den som hører. Jeg synes det er tynne argument, og historien om Laura J. Sloate viser nettopp hvordan øvelse gjør mester.
Og hvorfor skulle det være forskjell på en bok mellom to permer og et lydspor på en cd? Det er den samme teksten, bare i en annen innpakning. Den største forskjellen på boken og lydboken er de iboende tolkningsmulighetene. Det er en grunn til at ironi ikke funker på sms. Det skriftlige språket gir i all hovedsak flere tolkningsmuligheter enn det talte ord.
Wolgang Isers resepsjonsestetiske teori om leseprosessen slår fast at det som utgjør god litteratur, er lukene i teksten. Leserens mulighet til å bidra til historien er elementær for vår oppfatning av boken. Uendelig stor frihet gir et forvirrende resultat, mens for opplagte bøker forkastes som lite utfordrende og kjedelig.
På mange måter kan man se på lydbøker som en redusering av tolkningsalternativ. Den som leser opp boken, har valgt for deg hvor trykket skal ligge i setningene, humøret til karakterene i boken og tempo de snakker i. Vedkommende har valgt blant mange urealiserte likeverdige tolkninger fordi det er nødvendig for å kunne formidle boken muntlig.
Vi kan trekke en parallell til dramasjangeren, som drar problemstillingen enda lenger. Her er det ikke bare lyd, men også mennesker på en scene som formidler budskapet. Det er vel ingen som tør å påstå at dette svekker dramastykket. Det visuelle inntrykket tilfører noe, heller enn å redusere opplevelsen.
På samme måte tilfører opplesningen av en bok en ny dimensjon til leseopplevelsen. Dersom du er uenig med oppleseren av tolkningsalternativet, skaper dette en spennende kontrast, og man kan faktisk være så heldig å bli bevisstgjort på sin egen leseopplevelse.
For en fin post! Er enig i at en hørt lydbok er sidestilt med en lest bok. Opplevelsen er kanskje litt annerledes, men det trenger jo som sagt ikke ha noe å si.
Jeg har enda ingen annen erfaring med lydbøker enn dem jeg hørte på da jeg var ganske liten og ikke kunne lese, men jeg husker det som flotte opplevelser.
Kanskje jeg skal skaffe meg noen lydbøker igjen.
Hastighet er ikke noe problem med digibok, tror det er tre lesehastigheter man kan velge mellom der. Men digibok forsvinner vel snart ut..
Flott post! For meg er lydbøker sidestilt med en bok med to permer. En lydbok gjør det blant annet mulig for meg å lese på jobben samtidig som jeg gjør jobben min, det hadde ikke latt seg gjøre om jeg satt meg ned med en bok. Jeg både leser og hører på bøker.
De bøker jeg har hørt husker jeg bedre enn de jeg har lest. Særlig fordi jeg har hørt dem på lengre bilturer og fremdeles kan huske spesiell sekvenser når jeg på nytt passerer det sted jeg hørte dem. Dessuten er det en fantastisk måte å dele en leseopplevelse på, enten det er med barn i baksetet eller sammen med voksne. Når jeg leser på papir slurver jeg ofte og hopper litt,det er umulig med lydbok! Derfor gir det meg en rikere leseopplevelse.
Har aldri prøvd digibok. Hvordan funker det med ulike hastigheter?
Jeg synes ofte lydbøker fenger mer enn papirutgavene gjør. Særlig er det kjekkere å høre dramastykker enn å lese dem. De blir ofte litt flate og uten innlevelse når det kun er jeg som står for dramatiseringen. Dessuten snakker alle karakterene NrK-nynorsk. I alle fall hvis det er Jon Fosse jeg leser …
Lydbøker er fantastisk, det har jeg lenge ment. Jeg har økt lesemengden min ganske betydlig etter at jeg begynte å benytte lydbøker når jeg kunne (30 min. gåtid til jobb er et godt tidspunkt).
Eneste negative er at jeg har merket at jeg noen ganger venter med å lese en bok fordi jeg vet at det kommer en god lydbokutgave.
Bare kort og kanskje litt seint: Når blinde bruker skjermlesere så tror jeg opplevelsen deres av teksten er nærmere den vi seende får når vi leser enn den opplevelsen vi får når vi hører en lydbok lest av en stemmeskuespiller/forfatteren. En lydbok har som nevnt i innlegget en ekstra dimensjon i form av stemmen til den som leser som tar opp i seg stemningen i det som leses, de forskjellige stemmene i boka også videre, en form for tolkning av teksten. En slik tolkning finner man ikke i en skjermleser, den er like statisk uansett om den leser værmeldingen eller Franzen.