Kan jeg finnes i andre formater

Isabell El-Melhaoui

Dikt

Flamme, 2013

Jeg oppretter nye dokumenter

starter med blanke ark

og blanke ark er ingen metafor

untitled1.doc

untitled2.doc

tekstdokument3.odt

Jeg kjenner meg umiddelbart igjen i dette diktet. Der jeg sitter og stirrer på et blankt dokument uten å komme noe videre. Sjekker facebook. Sjekker mail. Åpner en ny fane med facebook. Som en hjernedød zombie. Isabell El-Malhaoui klarer flere ganger å sette fingeren på hjertet i en kronisk utilfredsstillende tilværelse målt i likes og meldinger i innboksen. Den stadige selvpresentasjonen. Den uendelige sammenligningen med andre. Men samtidig som man skal fremstå ikke bare som et individ, men et perfekt avrundet sådan, er det å være ung, det å være menneske, nettopp en uferdig prosess, der man på et hvert tidspunkt aldri kan være mer enn et work in progress. Det i dette vakuumet at denne diktsamlingen blir født.

Kan jeg finnes i andre formater handler om en ung jente som er på leting etter en sammenhengende identitet, et format å fylle. Samlingen består av en rekke famlende forsøk på å definere seg selv. En famling som blir synonym med det å være ung, det å være flerkulturell, det å være menneske. Det er et sterkt selvbiografisk element til stede, hovedpersonen heter også Isabell og har mange ting til felles med forfatteren. Den velutvalgte tittelen representerer et helhetlig konsept, som ikke overbeviser mindre av at boken faktisk er å finne i fem ulike fysiske formater.

om jeg var et jordskjelv

hvor på richters

hva med en revolusjon

et diktatur

nord-korea eller usa

jeg er en setningsanalyse, et indirekte objekt

jeg er det du vil jeg skal være

jeg er det du vil være

det alle vil være

Diktene er løst sammenknyttet rundt denne søkende tilstanden. En forklaring til et facebookbilde, et barndomsminne, en spontan kommentar om at hun vil være iskrembilsjåfør i New York. Titler som bilde #44, (18.30), (17.00) eller straks: reklamepause gir samlingen en spontan og øyeblikkelig karakter. Noen ganger blir tittelvalget nærmest banalt. Andre ganger oppstår det en spenning gjennom den implisitte forbindelsen mellom tittel og dikt.

Men selv om dette er en tidvis imponerende prestasjon av en ung debutant, er det allikevel litt ujevn kvalitet på diktene. Det er i utgangspunktet fint med en spredning i uttrykk og innhold, men i noen tilfeller blir det litt enkelt, litt uforløst. Andre ganger er det snakk om en ren oppramsing. ”her er stua/her er sofaen vi aldri bruker,/her er lenestolene/her er buddhafiguren og jomfru maria-en/her er yogamatta og rockeringen/her er plantene som får vann hver dag”. Et litt for nøytralt språk, en manglende sårbarhet gjør at det ikke går helt hjem hos meg. Jeg forblir på utsiden, diktene forblir på utsiden av meg.

Vi definerer oss selv ut i fra andre. Den raske og direkte bekreftelsen gjennom sosiale medier gjør oss imidlertid mer passive en noen gang før. Istedenfor å søke oss selv gjennom handling, sitter vi og venter på at andre skal definere oss gjennom sin respons på våre inscenerte liv. Hovedpersonen forblir som internettgenerasjonen passiv i sin søken etter identitet. Som de flest andre som starter dagen foran datamaskinen med blanke ark og uendelige muligheter, blir hun sittende foran dataen og scrolle, og klikke seg på måfå, videre og videre uten å komme noe nærmere svar på spørsmålet. Hvem er jeg i virkeligheten?

Det regner og jeg sitter inne en hel dag

tegner et bilde som skal forestille meg i fjor

hvilken farge er ”blunker ustanselig”

hvordan må jeg bevege hånda mi

for å få fram

”går den samme runden

tre ganger daglig”

”leker alltid stilleleken”

og ”alltid hjem til en mørk leilighet”

”m-m-m-itt navn er i-is-isabell” fortjener kanskje et eget ark

eller er det et avsluttet kapittel