Bokomslag tre som blir fugler

Dette er andre året jeg bor nær Lillehammer. Det vil si at Litteraturfestivalen i Lillehammer – Sigrid Undset-dagene – foregår knappe 15 minutter fra der jeg bor. Hurra! Torsdag 26.mai var jeg på Klar tale med Marta Breen og Amal Aden. Aden har den senere tiden ikke vært like synlig som da hun først ble et kjent navn i Norge. Dessverre er dette grunnet trusler, som fortsatt er vanligere å oppleve dersom du er minoritet og ytrer deg i Norge (Om du er interessert i den problemstillingen finner du artikler herher, her og her). Presentasjonen av Jacayl er kjærighet på somali gjorde meg interessert og fascinert, og jeg fikk lyst til å lese den. Boken er skrevet i samarbeid med Håvard Syvertsen. Hun er også  klar på at vi nordmenn er ganske gode på å bortforklare reelle integreringsproblemer med kultur, slik at nødvendige mottiltak ikke blir satt inn. En misforstått toleranse.

Fra Aden og integrering skiftet samtalen etter pausen over til feminisme og kropp. Marta Breen presenterte boka Den store rumpefeiden, som hun har skrevet sammen med illustratør Jenny Jordahl. Jeg er fra før fan av Marta Breen, og presentasjonen levde opp til alle mine forventninger. Det humoristiske blikket til Marta gjør det enda tydeligere hvor vant vi er blitt til å se halvnakne kvinnekropper overalt i samfunnet. Jeg kjøpte med meg boka på vei hjem og pløyde gjennom den.

Rumpe som kommer ut av visen i fleisen på en dame.Boka er en samling av innlegg tidligere postet på bloggene til Marta Breen og Jenny Jordahl, samt noen nye innslag. Så selv om du har lest begge fast, vil du like boka. Det å få innleggene samlet og kontekstualisert gir et annet inntrykk enn det enkelt innlegg. Enkelt innleggene forsvinner fort i mengden av informasjon jeg konsumerer den dagen, mens når jeg få sitte i ro og se det i sammenheng blir det for meg mye lettere å reflektere over poengene. Boka har, som bloggene, et humoristisk tilsnitt og jeg vil si at den er et ypperlig bidrag til den nye feministiske bølgen i Norge. Boka består av en god del illustrasjoner og bilder, noe som gjør den veldig lettlest. Det fine er at det også er lett å dele innhold med andre, de må ikke ha lest de foregående sidene for å få glede av et godt poeng.

Jeg vil anbefale den til deg som likte F-ordet av de samme forfatterne, samt Madeleine Schultz, til deg som liker feministisk humor, og til deg som er nysgjerrig på om dagens kroppsdebatt i media leder noen vei.