Det ble sendt ut en mail på redaksjonens e-postliste om at Øya ikke var gyldig grunn til fravær. Vel, du kan ta jenta ut av Øya, men ikke Øya ut av jenta, så jeg bestemte meg for å heller rapportere fra litteraturteltet på Øya.
Opprømt forfatter og stødig intervjuer i litteraturteltet på Øya.
Det måtte bli lørdag, og da kan man si at det er skamløs promotering av en av redaksjonsmedlemmene å skrive om det, men dersom man ikke kan få oppmerksomhet fra den ukommersielle bloggen man skriver for på frivillig basis, hvor skal man få det fra? SELVESTE Linn Strømsborg ble nemlig intervjuet av Marta Breen. Linn skriver for Bokmerker, men hun skriver også skjønnlitteratur, og du må ha vært fullstendig utenfor i verden om du ikke har fått med deg at hun blant annet skriver om festivaler. Her kunne man mistenkt at tematikken var et snedig triks for å få festivalakkrediteringer, men det kvalifiserte visstnok ikke, og Linn var der på et pass hun hadde vunnet fair and square, som andre dødelige med over gjennomsnittlig mye flaks.
Marta Breen intervjuet kjærlig og bestemt, og spurte om hva appellen med festivaler var, hvorpå Strømsborg ikke kunne annet enn å si at festival var det beste sted på jord, men at hun da riktignok var lett å begeistre. Det var også tydelig at hun lot seg begeistre av sine venner, i alle fall nok til at de snek seg inn i alt det hun skrev, fiksjon eller ikke. Breen tok også opp skrivestilen hennes, og dersom du har lest Linns tekster merker du etter hvert at de er lett gjenkjennelig som hennes, men hun har ikke et bevisst forhold til stilen sin. Den er i følge henne selv inspirert av musikk, for eksempel kan hun sette på en sang og skrive seg gjennom den. Vi fikk også vite at tankerekker er dominerende i hvordan hun skriver, og at hun ikke liker punktum.
Publikum og karakterer fra romanen Roskilde.
Hele seansen var et trivelig opplegg, men det fikk meg til å lure på hvor hipt litteratur egentlig må gjøres. Tidligere i sommer klagde jeg min nød over litteraturpublikasjoner som følte så intenst behov for å understreke at også litterære folk er opptatt av fotball, og nå spør jeg meg selv hva litteratur har å gjøre på en musikkfestival. Hvor gjennomtenkt er egentlig koblingen? Det lille og åpne litteraturteltet på Øya består av en bokhandel og et bibliotek. Det er behagelige sitteplasser, men er, i motsetning til hele resten av området, ikke spesielt fullt. I dette teltet er det også litterært program, delvis i regi av biblioteket, med Marta Breen, og et annet som Vinduet står bak. Under det innslaget jeg var på, ble Breen og Strømsborg til dels overdøvet av konserten ved siden av, og det var ikke kjempemange til stede. Selv om antallet tilskuere har variert, med mye besøk spesielt på Vinduets arrangement, lurer jeg på hvor relevant det hele er. Innslagene til Vinduet var sterkt knyttet til Øya-programmet, mens bibliotekets var mer løst. Jeg kan ikke se at litteraturprogrammet ble promotert via nettsidene til festivalen. Hva er hensikten med å legge opplesninger til en gjennomgangsplass med elendige lydforhold? Trenger litteraturen en krok på en musikkfestival, som for å stakkarslig trekke på musikkens brede popularitet?
Jeg har lidt svært ved at forstå hvordan man kan lancere en generel kritik på baggrund af et enkelt arrangement? Det er svært let at gennemskue at kritikken står og faldet på en personlig relation og ikke på basis af en generel vurdering. Litteraturteltet har før ligget lang pokker i vold, og det var for mig at se ingen bra løsning. Arrangørene for det specifikke arrangement skulle have checket om der var koncert på den nærliggende scene, simple as that. Og blir overskriften ikke fejl? Skulle der ikke stå «SELVESTE Linn Strømsborg på Øya» i stedet?
Med mindre at intentionen er at understrege at musikkritik og musikjournalistik ikke er litteratur, selvfølgelig.
Iøvrigt svært dårlig reklame for en ung forfatter: «men hun har ikke et bevisst forhold til stilen sin» … Æh, fedt nok.
Jeg synes Litteratur på Øya har vært superfint alle gangene jeg har vært på det, og jeg synes ‘forstyrrelsene’ fra de andre scenene er mer sjarmerende enn irriterende. Det året jeg husker best er da det lå innelukket i et telt midt i handlegata, det at det var lukket gjorde at folk ikke kom inn, men vi få som var der, vi var vitne til et veldig godt arrangement hver dag klokka fire. Jeg droppa navn som CocoRosie for å få med meg opplesningene og storkoste meg. Vet at mange mener det året var katastrofalt, nettopp på grunn av at teltet var så lukket, men jeg fant det jo, og det var vi flere som gjorde, så helt usynlig var det jo absolutt ikke.
Når det er sagt, så synes jeg det er trist at dette oppfattes som et venninneforsvar. Jeg var ikke på noen måte skuffet over gårsdagens opplevelse, jeg hadde et lite, men fint publikum og følte meg ikke forstyrret av Ost&Kjex, jeg trenger ikke på noen måte et forsvar og tror ikke publikumet mitt kunne vært større om teltet lå et annet sted e.l., og jeg tror heller ikke at Brannfjell skriver dette for å snakke min sak. Man får et generelt inntrykk av hvordan andre arrangementer også kan ha vært plaget av lyden fra andre scener osv, men jeg tror som sagt ikke at folk plages så mye av det.
Jeg er utelukkende fan av litteratur og andre arrangementer på festival og mener absolutt det har sin plass, selv om publikummet er mindre enn på selv den minste konserten.
Well, min pointe er at det ikke går an at formulere en generel kritik af litteraturteltet på Øya og bare referere til et arrangement, en situation. Hvis Brannfjell ønsker at komme nogen vegne med sin kritik må hun bakke argumentationen op med flere eksempler på at ting ikke fungerer. Og nu lægger hun jo selv vægt på at hun kender dig, for mig at se kollapser kritikken ind i det subjektive, at hun går i forsvar for en veninde, uanset om veninden ønsker sig det eller ikke. Det er mere sådan ABC of criticism jeg er inde på her. Kritik har selvfølgelig altid et mere eller mindre subjektivt udgangspunkt, men jeg synes dette blev lidt vel tyndt underbygget. Jeg har iøvrigt heller ingen store klager i forhold til mit foredrag samme sted, andet end at jeg gerne havde set lidt flere folk dér.
I blame the sun.
Litteraturteltet har, de årene jeg har besøkt det, som er de tre siste såvidt jeg husker, alltid vært lite besøkt, men Vinduets foredrag denne gangen var visst veldig populære såvidt jeg forsto. Jeg må innrømme at jeg alltid hadde en konsert som kræsjet, og jeg valgte musikken denne gang, men jeg skulle gjerne sett samtlige foredrag hadde jeg hatt ledige stunder. Oda (Bharfot) fortalte at hun hadde måttet stå utenfor teltet på Knut Schreiners Iggy Pop-foredag, og jeg snakket med så mange som gledet seg til å se Pavement-foredraget ditt. Sånn sett fungerer kanskje litteraturteltet bedre og bedre for hvert år som går, og det er jo tydelig at man prøver seg på nye ting, for jeg har fortsatt til gode å se ‘det samme’ år for år. Og dette er jeg fan av, selv om jeg i år altså valgte musikken til fordel for litteraturen.
Breen sa at det dessverre hadde vært lite besøk på de to forfattersamtalene de tidligere dagene, og kanskje var det på grunn av kræsjing i programmet, kanskje var det lite info om arrangementene. Julie peker på at det ikke var noe om det på Øyas nettsider, men det hang plakater utenfor teltet og det sto også en egen arrangementsside i programmet, men kanskje fortjener teltet en egen spalte ved siden av konsert-tidene i det ordentlige programmet også?
Igjen, som fast besøker av teltet, så skulle jeg jo ønske at folk troppet opp til Pedro Carmona-Alvarez og Ingvild H. Rishøy som
de ivrer etter å stå foran på Beach House, men hvem vet, kanskje nærmer det seg.
Noen av de som så meg pekte også på at et enkelt grep når det gjaldt lyden kunne være å plassere høyttalerne bak publikum, i stedet for foran, men jeg stemmer for å gå nærmere scenen om man hører dårlig. Don’t be shy!
(Og når det gjaldt ‘ikke bevisst sin egen stil’, så er det undertegnedes utsagn, rett fra arrangementets mikrofon, så jeg får skylde meg selv for dårlig reklame, altså. La oss kalle det en nybegynnerfeil. Kvota er heldigvis ikke nådd ennå.)
La oss dele det opp i de respektive delene:
Venninneforsvar: Nå møtte jeg strengt tatt Linn for andre gang i går, så vi er nok mindre nære venner enn de aller fleste andre i litteraturnorge, men, uavhengig av det, syns jeg denne anklagen faller for sin egen urimelighet. Dersom jeg ønsket å støtte Linn hadde jeg jo sagt det var et supert tiltak, og at det hele var veldig vellykket. I stedet vil jeg si at jeg følte jeg var litt slem med Linn når jeg kritiserte det hun deltok på. Som du jo selv sier, gir jeg jo en heller dårlig reklame av en ung forfatter, så jeg ser ikke helt denne forsvarsvinklingen du tillegger meg.
Litteratur på Øya: Jeg kan si meg enig i at jeg kan komme med mer argumentasjon, så her kommer den:
Jeg kritiserer ikke arrangementene i seg selv. De har sikkert vært gode, og programmet virket interessant. Siden dette heller ikke er poenget mitt, ser jeg ikke nødvendigheten av å gå på alle foredragene. Faktisk er jo det faktum at jeg, som litteraturinteressert og tilstede på hele Øya, ikke valgte å dra på dette. Kan det være fordi jeg, i likhet den store majoriteten av de 10 000 som deltar på festivalen, er der for å se musikk? Jeg ser for meg at disse arrangementene sikkert hadde fått et større publikum dersom det ikke var på øyaområdet, men i et egnet lokale i Oslo, med ordentlig markedsføring. Prinsippet med å legge inn et telt der det skal være litterære arrangement på et sted fullstendig uegnet til det som skal skje virker som en rar måte å tenke på, og som om man ønsker å profittere fra Øyafestivalens popularitet. Jeg tror ikke litterære arrangementer trenger slik drahjelp. Jeg tror tverrfagligheten er interessant, og jeg syns programmet var spennende, men for meg er det er rett og slett feil tid og sted. Men for all del, blame the sun.
Okay, der er vi så uenige, Brannfjell. Jeg synes det lyder som om du vil bygge en kirke til litteraturen, den hører da i højeste grad til på en musikfestival også, jeg har i løbet af 80erne hørt Dan Turell og diverse poeter i Lyrikteltet på Roskilde, og i år var der en megasatsning med et stort oplæsningsprogram og intet mindre end et cut/up-eksperiment, dette kan Strømsborg forhåbentlig bevidne. Her er iøvrigt nogle billeder fra omtalte event, http://turl.no/abx. Og jeg tror måske man misforstår min venindepointe, det handler ikke om jer specifikt, det handler om et princip. Overskriften er «Litteratur på Øya» og man får derfor en forventning om at teksten skal handle om et lidt bredere felt end om ét arangement, udfra hvilket Brannfjell mener at kunne trække en slags dyb visdom, for ikke at sige en nådesløs konklusion om relationen mellem musikfestivaller og litteratur. But anyways, jeg vil ikke tærske langhalm på sagen, men vi kan jo håbe at en slags evaluering når frem til de rette folk og at der sker forbedringer til næste år, hvis dette trænges.
LANSERINGSFEST FOR ‘ROMAN’ (FLAMME FORLAG) – EN ROMAN AV AUDUN MORTENSEN
GALLERI LAUTOM
18.08.10
19:00
SVARTE GREINER
HANNE HUKKELBERG
BÅRD TORGERSEN (DJ)
INTRODUKSJON V/FORFATTEREN
OPPLESNING V/KORREKTURLESEREN
‘Q&A’ V/FORLAGSREDAKTØREN
http://www.facebook.com/event.php?eid=147657848593290
Godt å høre at andre folk misliker visse skrifttegn.
Selv er jeg ingen fan av semikolon. Tegn som nesten aldri brukes og ikke har annen funksjon enn å la grammatikknerder vise sine kunster er litt bortkastede.
Og utropstegnet er så åpnet for misbruk at man nesten burde forby det bare for å beskytte allmenheten
Helt enig, Axel; det må da være grenser!