Flink pike – En seksuell biografi
Ingrid Marie Treborg
236 sider
Cappelen Damm, 2012

Premissene: Jeg er prippen, jeg har ikke lest bloggen Flinke piker, jeg visste ikke hvem Ingrid Marie Treborg var før jeg leste boka, og jeg synes coveret både er litt sexy, og litt kleint. Hvorfor ville jeg lese boka? Fordi jeg er prippen, jeg har ikke lest bloggen Flinke piker, men hørt mye om den, jeg leste et utdrag der jeg synes Treborg skrev bra og coveret er både litt sexy, og litt kleint.

Premissene for boka? Før jeg leste den, tenkte jeg at nå var det den ekte Flinke piken som skulle til pers, nå skulle Treborg avsløre sine heteste øyeblikk, alt som inspirerte henne til å skrive bloggen jeg har hørt så mye om. Og det stemmer kanskje litt. Men øyeblikkene hun forteller om er for det meste langt fra sexy. Det er kanskje det jeg savner mest etter å ha lest boka, noen ordentlig saftige øyeblikk. Ja, selv om jeg er prippen! Dette er en sår bok, en morsom bok, en klein bok og egentlig er det en bok om å være ung og å vokse opp på Kverneland, et sted som minner om alle andre steder, sånn egentlig. Det er ikke en seksuell biografi, det er kanskje mer en historie om seksuell forventning, skuffelse og fantasi vs. virkelighet, fra kåt 12-åring til forvirra 22-åring. Det er også en bok om vennskap mellom jenter, og det er en av de bedre av sitt slag jeg har lest på lenge.

Språket hennes er lett og muntlig, jeg liker stilen. Korte tekster i kronologisk rekkefølge med blogginnlegg som innledning, og så et utdrag fra det som egentlig skjedde og det som kanskje lå til grunn for akkurat det blogginnlegget. Det er mye sårhet i boka, men det er sårhet som går hånd i hånd med selvironi og humor. Noen ganger kanskje på bekostning av alvoret som burde vært der, men på den andre siden, kanskje ikke. Det er så mye alvor her i verden, noen ganger må det være lov å le, børste det av seg, og gå videre. Den episoden jeg tenker mest på her, er fra en fylletur som tenåring som kunne gått veldig galt. Jeg sier ikke mer, dere må bare lese boka.

Jeg tviler på at jeg er den eneste jenta som ler høyt mens jeg leser, gjemmer boka under puta, gjenkjennende, rød av skam og flauhet, før jeg står opp og sykler til jobb, prøver å skyve bildene fra tidlig pubertet, min egen og andres, unna før morgenkaffen. Det er ærlig og usminka, bokstavelig talt, og det er deilig å lese om alt det vanlige i livet. Furupanel på veggene i kjellerstua, en jukkende 14-årig nabogutt og cruise med mamma som 15-åring der eksotiske (men egentlig ganske patetiske) kelnere legger an på deg. Men kanskje ønska jeg meg litt mer om nåtid. Kan jeg si at jeg ønsker meg en toer? Selv om det viktigste i livet tross alt ikke er analsex, så ville jeg lest en bok om det også, altså, og helst skrevet av Treborg. En bok om det, og alt det andre som kanskje følger med seksualitet 2.0, 22+, livet med fast partner, livet som mer eller mindre vellykka.

Du vant, du pulte, du kom, og jeg håper det var bra. Jeg vil ha en bok om det også, Treborg! Gi meg trua på at det går an å skrive bra om bra sex, og ikke bare om all den kleine, morsomme sexen vi alle har hatt opp gjennom tenårene. Jeg lover å lese den, selv om jeg sikkert fortsatt er prippen når den kommer.