Bli hvis du kan. Reis hvis du må.
Helga Flatland
Aschehoug, 2010
Mens jeg leste denne romanen, har det vært mye i avisene om Claes Joachim Olsson (22), som ble drept av en veibombe i Afghanistan på mandag. Bli hvis du kan. Reis hvis du må. handler om tre kamerater fra en liten bygd som reiser til Afghanistan – og som blir drept av en veibombe. Koblingen mellom et bilde i avisen og romanens utforsking av temaet har vært sterk.
Det var særlig etter at jeg så Upperdog (regi: Sara Johnsen, 2009) at jeg begynte å tenke på hvor mange viktige soldathistorier det finnes, og som har vært lite behandlet i kunsten. Denne boken klarte ikke å svare til mine forventninger, men ble heller fortellingen om familier og et lite samfunn. Denne historien fortelles gjennom fire personer: To av guttene, moren til den ene og en nabo.
Fortellerteknikken til Flatland er gjennomført, og bokens fire deler fra forskjellig perspektiv gir overraskende varianter av historien vi tror vi kjenner. Sammen med det jeg mener er et litt for stort persongalleri, nærmest russisk, gjør det at førstegangslesningen kan bli litt forvirrende, men til gjengjeld tror jeg dette er en bok man kan få mye ut av flere ganger.
Dette var en forvirrende anmeldelse – ingen konklusjon, bare at den ikke svarte til dine forventninger i forhold til Upperdog og avisartikler om en død soldat? Hva med det boken prøver å formidle? Det som faktisk står der om familier og samfunn, som du jo påpeker.
Dette var en dårlig anmeldelse på grunn av mangelende innlevelse og informasjon. Det virker som om du har hatt dårlig tid og gjør det lettvint for deg selv. Ta faget ditt på alvor – så kanskje vi kan ta anmeldelsene dine på alvor.
Oj, takk for direkte respons! Jeg er helt enig i at det ikke er en perfekt anmeldelse, og jeg slet med å skrive den. Mye av grunnen var at jeg synes boken var helt fin – verken eksepsjonelt bra eller dårlig. Sånn er det med de fleste bøker, men det blir jo ingen glødende anmeldelse av det.
I kladden hadde jeg et avsnitt om hvor godt jeg likte vendingen boken tok , men klarte ikke å skrive noe om den uten å avsløre hva den er.
Jeg er sterk motstander av konklusjoner i anmeldelser, og tenkte til og med at jeg gikk for langt når tittelen var «Les hvis du kan». Det gjør selvfølgelig anmeldelsen mer «forvirrende», men jeg tror ikke jeg kan oppsummere eller konkludere en hel bok på tre avsnitt.
Når du sier at jeg mangler informasjon, mener jeg at jeg har fått med det essensielle: Tre gutter blir drept i Afghanistan, boken forteller fra fire forskjellige personer, handler om et samfunn og familier. Jeg har ikke tatt med nynorsk/bokmål-greia, som jeg ikke syntes var så interessant.
Jeg ser nå at det er debatt om denne under anmeldelsen fra NRK, det er jo interessant.