Legeskrekk

Hva Gikk Galt Hos Legen?
Når dialogen svikter

Brit Haver

*Spartacus 2016

Denne boka ble til ved at Brit Haver, sammen med en referansegruppe, ba pasienter dele historier fra legekontoret hvor de opplevde møtet som dårlig. Ideen fikk hun etter selv å ha diskutert slike historier med kolleger på en konferanse. Hensikten med boken er å utforske situasjonene der det gikk galt, se på fellestrekk og deretter på alternative handlingsmåter, en liten lærebok i samtaleteknikk om du vil. Siden jeg er lege selv var jeg interessert i å se hva jeg kunne lære, og hvor ille det kan gå i et pasientmøte.

Kapitlene har navn som tydelig beskriver hva de handler om, eksempelvis Makt og avmakt, Å gi en vanskelig beskjed, Faren ved og være forutinntatt og En historie om sorg. Dette gjør det lett å bruke boken i en læringssituasjon, hvor man kan slå opp på et aktuelt kapittel heller enn å lese fra perm til perm. Kapitlene er relativt korte, med 2-5 pasienthistorier med påfølgende kommentarer. Kommentarene går på hva som ble gjort feil i situasjonen og hvordan den kunne vært håndtert bedre. Slik kan boken lett brukes i gruppeundervisning og læringssituasjoner, samtidig gjør det at lesegruppen som ikke er leger kan velge seg kapitler de føler er relevante.

Dessverre tror jeg flere vil kjenne seg igjen i de ulike situasjonene. Kommunikasjon er noe leger stadig får tilbakemelding på at kunne vært bedre ved klagesaker, og dette blir godt illustrert i denne boka. Det jeg tidvis savner er at forfatteren går litt mer i dybden på enkelte av problemstillingen, gjerne med kildehenvisninger og utdyper begrunnelsen sin. Det mener jeg at ville gitt et enda bedre læringsutbytte og gjøre det lettere å fordype seg. Av og til er også forslaget til alternativ håndtering veldig kort, og gir et inntrykk av at komprimering av teksten har vært viktigere enn å gi et solid grunnlag for at fagpersoner kan forbedre seg ved å lese og diskutere denne boka. Jeg tenker at dette sannsynligvis er et nødvendig kompromiss for å være en tilgjengelig bok også for pasientene, og ikke kun for helsepersonell.

… Professoren ber om forslag til diagnoser, og studentene kommer med mange forslag, alt fra ufarlige til mer alvorlige tilstander. Professoren avslører til sist at pasienten lider av en type kreft med meget dårlig prognose. Pasienten knekker sammen i gråt. Han hadde ikke fått vite på forhånd at han led av en så alvorlig sykdom.

Pasienten skal aldri få en slik alvorlig informasjon i et åpent forum med mange observatører til stede. Pasientens følelsesmmessige reaksjon er helt adekvat. …

Dette sitatet er fra en av de mer hårreisende historiene, innsendt av en medisinstudent, og boka har flere eksempler som havner i samme kategori. Her tenker jeg at legene helt har glemt sin egen yrkesetikk. Som lege selv kjenner jeg meg igjen i de mindre alvorlige historiene, for det er lett å gjøre feil i samhandling med andre. En lege skal se an sin pasient nøye før man forsøker humor, for eksempel. Det mest lærerike området for min del var kapittelet som tok for seg informasjon ved operasjon, her fant jeg mange nyttige tips til hvordan å informere og tilpasse informasjonen. Det er side opp og side ned med farer ved en operasjon, men hvor mye av dette og hvordan man skal formidle det til pasienten er krevende. Om det er 1 av 10 000 som opplever en komplikasjon, skal man da nevne den? Balansegangen mellom å ha en velinformert pasient og skape unødvendig frykt kan være svært krevende.

Som undervisningsverktøy egner boka seg svært godt, helst til smågrupper med mulighet for å diskutere bredt og dele erfaringer. Slik kan den brukes både med medisinstudenter og leger i spesialisering, som har hatt mer pasientkontakt. Den ønsker også å vise pasienter at de ikke er alene om vonde opplevelser, og slik oppfordre til å melde fra dersom man opplever eller har opplevd noe liknende. Språket er tilpasset en bred lesergruppe, og er absolutt verdt å lese om man er interessert i emnet. Likevel vil jeg si at oppbygningen med forslag til forbedring gjør at den appellerer mest til helsepersonell. Jeg vil særlig oppfordre helsefagsstudenter, uavhengig av fremtidig yrkesvalg, å lese denne.

Boka er tilsendt fra forlaget på forespørsel.