Samtidsforfattere er vel og bra, men stor litteratur strekker seg langt ut over sin tidsperiode. Tiden er den strengeste av alle litteraturkritikere, og har ofte lite til felles med dagspressens anmeldere. Hva kan man finne om man dykker til bunns i science fiction sjangerens relativt korte historie?
Jeg har med vilje ikke nevnt bøker som Huxleys Vidunderlige nye verden, Orwells 1984 eller Mary Shelleys Frankenstein, for de regner jeg som nærmest obligatorisk lesning uansett. Det er mer interessant å kikke på litt mer ukjente titler, selv om de bør være kjent for fans av sjangeren.
Klodenes kamp (1898) er selvskreven her. Ikke bare fordi H.G. Wells er å regne som en av sjangerens grunnleggere, men også fordi den stakkars boken har fått gjennomgå kraftig av Hollywood. I motsetning til filmen(e) er boken først og fremst et oppgjør med troen på menneskets evne til å overvinne all motgang, en tanke som var fremherskende i starten av det 20-ende århundre. Dette er noe av det samme som han tar opp i Tidsmaskinen. Det mer interessante her er hvordan Wells selv går over til en mer positiv ide om framtiden i senere bøker (In the days of the Comet osv), han blir mer optimistisk på sine gamle dager.
Uansett, Wells legger grunnlaget for en hel sjanger og hundrevis av filmer i Klodenes Kamp, og greier samtidig å få frem et budskap og et politisk standpunkt. Men boken er i seg selv verdt å lese bare for scenene der Wells putter sabelraslende kavaleri mot laserkanoner. Og det hele var jo realistisk nok til å skremme livet av folk i 1938, da boken ble radioprogram.
Siden vi er inne på ideen om menneskets relative ubetydelighet, At the Mountains of Madness (1931) er neste stopp. H.P. Lovecraft var en tragisk person som døde som en lutfattig middelaldrende mann, for så å bli kanskje en av verdens mest innflytelsesrike forfatter etter sin død. Du finner Lovecraft i store deler av film, TV og annen populærkultur. Mannen skrev en rekke såkalte kosmiske grøssere, der selve gysningene kommer av vår ubetydelige plass i universet. Det meste av Lovecrafts bøker og noveller er ikke lette å plassere sjangermessig, men At the Mountains of Madness er klassisk science fiction.
En ekspedisjon fra Universitet i Arkham drar til Antarktis for og utforske en fjellkjede som tidligere var uoppdaget. Det de finner der endrer deres syn på menneskeheten og Jordas historie fundamentalt. Mer enn det er det kanskje ikke lurt å røpe, men det hele er en ganske gysende og deprimerende leseopplevelse.
Mer obskur er den festlig satiriske Salamanderkrigen (1936), av Karel Câpek. Câpek er mannen som introduserte verden for ordet robot i R.U.R. I Salamanderkrigen tar han et humoristisk oppgjør med imperialisme, klassesamfunn og utnyttelse av andre. Boken er noe så uvanlig som en morsom dystopi, der menneskene oppdager en saltvannssalamander som har en viss intelligens og. Et selskap kalt Salamander Syndikatet kjøper opp rettighetene til salamanderne og begynner å bruke dem som arbeidskraft. Det hele ender ganske dårlig etter som salamanderne viser seg å være svært tilpassningsdyktige og utvikler seg raskt…
Avslutningsvis kan jeg nevne at nettsiden Io9 publiserte en ”pensumliste” med bøker for nykommere til sci-fi sjangeren. Helt grei liste det der, men den minner meg på at jeg snart må skrive en post om Heinlein. Der har jeg ikke mye hyggelig å si gitt…
Folk kommenterer