Among Others
Jo Walton
304 sider
2011, Tor Books
Among Others ble nylig nominert til Hugo-prisen for beste science fiction roman, og det var derfor ingen tvil om at jeg måtte lese den snarest mulig. Boken var allerede på leselisten, men den rykket først i køen ene og alene på bakgrunn av nominasjonen. Det var en god ting, for Among Others er en fantastisk leseopplevelse for alle som er science fiction fans. Boken er som skrevet til en Hugo-pris, for dette er ikke så mye en science fiction roman som en bok om å lese science fiction.
“There are some awful things in the world, it’s true, but there are also some great books.”
Morwena (Mori) Phelps er en 15 år gammel jente fra Wales. Hun har rømt hjemmefra for å unnslippe sin mor, og har endt opp hos en far hun ikke har sett siden hun var 2. Derfra blir hun raskt sent på internatskole og opplever helvete på jord blant engelske overklassejenter. Morwena har nettopp mistet sin tvillingsøster, det ene beinet hennes er delvis ødelagt, hun må gå med en stokk og har konstante smerter. Og hun er en heks.
Gjennom Morwenas dagbok får vi beskrevet hennes ensomhet på internatskolen, der hun blir både mobbet og utstøtt, hennes forakt for sine medstudenter og skolen, og hennes altoverskyggende kjærlighet til bøker, mer spesifikt science fiction. Hun sluker bøker rått, og man kan merke forskjellen i teksten når hun entusiastisk skriver om bøker hun har lest, i stedet for sitt noe deprimerende liv. Året er 1979, og science fiction sjangeren er i en gullalder. Ursula LeGuin, James Tiptree Jr. og Robert Silverberg er på høyden av sin produksjon, Heinlein og Clarke skriver fortsatt, dette var tiden å være science fiction fans. Among Others fungerer faktisk som en super leseliste for det beste 70-tallets sjangerlitteratur, og med unntak av hennes kjærlighet til Heinlein har Morwena upåklagelig smak. Og siden boken er mer enn litt selvbiografisk, gjelder det samme for Jo Walton.
“I don’t want to be evil. I really don’t.”
Boken er både en dagbok og en epilog, en noe spesiell kombinasjon. Hovedhandlingen har egentlig allerede skjedd, Morwena og hennes tvillingsøster har konfrontert deres mor, som også er en heks, og de beseiret henne. Nå betaler de prisen. Among Others er en fortelling om hva som skjer etter at kampen er over, og de skadete står igjen i ruinene. Fantasi-elementene er svært spesielle i Among Others, siden de både er helt nødvendige for handlingen og samtidig nærmest ikke-eksisterende. Som hovedpersonen selv påpeker, har magi alltid en annen mulig forklaring, og bare de som vet hva de ser etter kan oppdage hvordan magien i Among Others kan endre verden. Og når du vet du kan endre verden til det bedre for deg selv, er det trolig veldig fristende å bruke andre mennesker som spillebrikker. Morwena sliter stadig med trangen til å gjøre dette, ikke bare fordi hun er relativt misantropisk men fordi hun ikke helt får til å forholde seg til andre mennesker og svært ensom. Hun er deprimert og suicidal, og griper tilslutt til magien slev om hun vet det er galt. Konsekvensene er uventede og monumentale…
“Interlibrary loans are a wonder of the world and a glory of civilization.”
Among Others er først og fremst en kjærlighetserklæring til fantasy og science fiction sjangerne, og til bøker generelt. Om du noen gang har vært en litt tragisk lesehest, så vil du uten tvil kjenne deg igjen i hovedpersonens oppvekst, som når hun låner så mange bøker på biblioteket at hun ikke greier å bære sekken hjem, noe som har skjedd meg flere ganger. Mori er på ingen måte en perfekt person, hun er både arrogant, nedlatende og fylt av en stor dose sinne og selvmedlidenhet, men dette gjør henne bare lettere å sympatisere med. I det hele tatt er hennes vanlige hverdag og bokkommentarer mer interessante enn hovedhandlingen og magien som skjer i bakgrunnen. Dette er trolig et bevisst valg av forfatteren, og er en morsom gimmick, men er veldig avhengig av at du har lest en god posjon sci-fi bøker fra før, slik at du kan plukke opp referansene som peprer Moris dagboksnotater. Så dette er virkelig en roman der fans av sjangeren virkelig kan lete etter gullkorn, men der andre raskt kan falle litt ut av handlingen.
Among Others en strålende bok, men jeg kan ikke helt godta at det er science fiction. Det er en bok om å lese science fiction, som er en flott ide men jeg trodde ikke det var nok til en Hugo-pris. Men det er den beste boka jeg har lest blant de nominerte, så jeg håper den vinner uansett. Om ikke annet så ville vært ekstatisk over å vinne en Hugo-pris.
Det er vel heller en fantasy med SF-litteratur på rollelisten? Jeg syntes den var, av mangel på mer sofistikerte beskrivelser, superkoselig – men Hugo-favoritten er definitivt «Leviathan wakes».
Vel, ikke helt fantasy heller, mer magisk realisme kanskje? Magi er jo maks 10% av plottet. Og «koselig» er en grei beskrivelse, skjønt den har sine mørke elementer. Mulig jeg bare er superforelsket i Mori.
«Leviathan wakes» virker ikke helt som min greie foreløpig, men er ikke ferdig med å lese den enda (siste på lista av årets Hugo-nominerte).