Koder
Paul Lunde (red.)
Oversatt av: Mette-Cathrine Jahr
Cappelen Damm 2010
279 s
Praktboken Koder er innom imponerende mange tema innen kodenes verden i løpet av knappe 300 sider. Den beveger seg fra buskmennenes første tegn via kryptering til kirkekunst, strekkoder og kroppsspråk. Her ligger også styrken til boken – mangfoldet og bevisstgjøringen om hvor stor del av vår hverdag som består av koder. Forfatterne har utnyttet de visuelle mulighetene godt, og den formelig flommer over av bilder, piler, tidslinjer og tekstbokser. Lesningen blir variert og aktiv, og formatet minner om det man finner i leksika og faktabøker for barn.
Praktformatet fungerer til tider meget godt for å forklare koder og systemer som byggekunst, dna, navigasjon og periodesystemet. Men på tyngre tema kommer den likevel litt til kort. Bokens styrke blir også min sterkeste innvending, nemlig den festlige layouten. Et tema som chiffer og hemmelige koder fortjener en grundigere gjennomgang, og særlig blir sidene om datakryptering for overfladiske. Stilig, men overfladisk. Og det er gjennomgående i boken – med Koder får du sammenhengen, men ikke dybden. Det får meg til å lure på hvem som er målgruppen for boken, for språket kan være en smule teknisk og tungt til tider, noe som hemmer coffee table-effekten. Bare se her:
Programmeringsspråk klassifiseres etter ”nivå”. Syntaksen i lavnivåspråk reflekterer vanligvis den underliggende prosessorens oppbygging og virkemåte. Et godt eksempel er et ”assemblerspråk” som mater prosessoren direkte med instruksjoner på maskinens eget språk.
Det er noen rare feil i boken, som for eksempel at w skulle være en langt mer frekvent bokstav på norsk enn k. Men det er ikke så mange at det blir enerverende, bare litt kjedelig siden resten av boken virker svært gjennomarbeidet.
Koder er en basisbok som trenger utdyping dersom man virkelig vil forstå matematikken og logikken bak kodene. Men det er en artig og god basisbok. Fordi den er så mangfoldig, vil alle finne noe nytt og interessant. Jeg hungrer imidlertid etter mer informasjon etter hver artikkel. Kanskje kan vi kalle Koder en døråpner. Så er det opp til en selv å finne mer informasjon om det interesserer. Slik fungerer boken veldig godt.
Det høyrest mykje ut som Simon Singh si «The Code Book», men den er kanskje litt tyngre å lese gjennom (evt. ei fin «neste»-bok?).
Simon Singh si bok kan iallfall anbefalast for dei som likar kryptering og kodar!
Jeg tenkte jeg ikke skulle nevne Simon Singh her, siden det ville være litt feigt. The Code Book er selvsagt en mye grundigere gjennomgang av kryptering og kodeknekking, og Koder blir litt tam sammenlinket.
Men Koder tar til gjengjeld opp alt som har med koding å gjøre, den dekker et bredere felt. Har man litt angst for matematikk, er nok denne en hyggeligere tilnærming til emnet.
Men det er greit å ha introduksjonstekstar også? Eg har sjølv ein kjærast som eg «trener opp» til å bli meir nerdete. Ser for meg «Koder» som boka eg gir ho for å sjå om ho vert interessert. «The Code Book» er då den naturlege oppfølgjaren!