En glad lanseringsgjeng.
Oslo bokfestival hadde sitt offisielle programslipp på en trikk gjennom Oslo sentrum i dag, og programmet ser mildt sagt hektisk ut. Alle arrangementer er gratis, så muligheten for å delta er der. Om du er i hovedstaden, åpenbart, og har lyst.
Oslo bokfestival legger an til en mer folkelig og inkluderende stil enn for eksempel festivalen på Lillehammer, og har et bredt program. Kanskje litt for bredt. Ved første gjennomlesing av de 200 (!) arrangementene, er det få som huskes. Jeg får med meg at Knausgård kommer, blir interessert i samtalen om å skrive for menn, og tenker at jeg gjerne skulle vært på foredraget om prosessen fra bok til film.
Men ellers er det ikke så mye som frister. Programomtalene er fattige, og oppsummerer store programposter på helt enkelt vis. Et eksempel er ”Statsministeren”, en programpost med store profiler, og potensielt spennende innhold blir avspist med noen setninger:
Geir Helljesen intervjuer Kåre Willoch, Gro Harlem Brundtland og Kjell Magne Bondevik om statsministerrollen. Åsa Linderborg og Henrik Berggren om Olof Palme. Nasjonalballetten viser utdrag fra Årstidene.
Et skandinavisk forfattermøte presenteres også i vel knappe vendinger:
Møt tre forfattere som vil noe mer med bøkene sine. Vigdis Hjorth (Om bare, Tredje person entall), Åsa Linderborg (Meg eier ingen) og Carsten Jensen (Jeg har sett verden begynne, Vi, de druknede) møter Annette Orre til samtale.
Jeg spør meg selv hva jeg egentlig skal forvente. Er det en spesiell tematikk som tas opp, eller skal jeg være fornøyd med å se dem? Omtaler bør antyde problemstillinger som skal diskuteres, eller binde arrangementet sammen på et vis, her ser programredaksjonen ut til å ha satset på kvantitet og navn, heller enn formidling av litteratur og påfyll.
Festivalen arrangeres av Den norske forleggerforening og Den norske bokhandlerforening, noe som er tydelig av den store andelen rene promo-arrangementer fra forlagene. Typisk er det flere kokebøkerarrangement, som ”Smak av Toscana” og ”Eivind Hellstrøm og Ingrid Espelid Hovig«.
Under Norsk litteraturfestival på Lillehammer var det kritikere som mente festivalen ikke var vesentlig nok. Det er neppe noen kritikere som gidder kommentere Oslo bokfestival, da den på alle måter er en folkelig festival laget for å selge bøker. Noe som for så vidt er en ærlig sak. Siden forlagene står bak har festivalen mulighet til å få mange store, norske navn som Knausgård, Cecilia Samartin, Susan Abulhawa, Unni Lindell, Knut Nærum, Lars Saabye Christensen og Joralf Gjerstad. Dersom du har lyst til å se dine forfatterhelter bli intervjuet friksjonsløst, har du sannsynligvis kommet til rett sted. Dersom du vil oppleve ordentlig debatt og nye ideer, ville jeg kanskje satset på noe annet.
Hadde jeg vært i hovedstaden, hadde jeg nok funnet noe som var verdt en tur!
Det virker på et vis som om de har invitert en haug med forfattere og tenk at «vinkling og tematikk kan komme senere». Det trenger ikke å bety at arrangementet blir dårlig, men jeg blir ikke overbevist. Jeg håper det kommer en vinkling, at det ikke bare blir forfattere på linje.
Et slikt knapt program er definitivt en dårlig taktikk for å vise frem nye fjes fordi man bare ender opp med å se de forfatterne man allerede kjenner til. Men så er det kanskje akkurat det som er målet også?
Jeg har helt samme inntrykk. Lineupen er okey, men heller ikke mer, og vinklingen mangler totalt. Sånn som dette ser ut nå kan jeg ikke se noen grunn til å ta turen fra Skottland for å få med meg dette, og det er jo litt synd!
Som du skriver ser det ut til å bli en innholdsrik helg, men på grunn av den manglende presentasjonen klarer ikke arrangementene å selge seg inn til meg. Det er veldig synd. Spesielt fordi jeg i utgangspunktet hadde gledet meg veldig til dette.
Dessuten synes jeg programmet er rotete presentert. Det hadde ikke gjort noe om de lot seg inspirere av slikt som Musikkfest, eller ByLarm, hvor hver scene og hvert tidspunkt blir satt opp i en tabell.