Kepler 62 – bok 1: Invitasjonen og bok 2: Nedtellingen

av Bjørn Sortland og Timo Parvela

Illustrert av Pasi Pitkänen

Et finsk-norsk samarbeid, ungdomsbok og fremtidsdystopi. Det første både jeg og mannen bemerker er de flotte illustrasjonene av Pasi Pitkänen og bidrar i stor grad til leseropplevelsen. Mannen er nemlig like begeistret for fantasy og sci-fi som jeg, så det er bare flaks om jeg faktisk få lese bøkene først. Sammen med oppdeling av tekst over sider, hvor en setning følger illustrajonen og brytes opp, er de virkningsfulle og en viktig del av opplevelsen. Det er også tilpasset målgruppen, som jeg tenker i hovedsak spenner fra 10 år til 15 år, avhengig av leseerfaring og interesser.

Hovedpersonene i bøkene er et finsk brødre par, som alltid har hatt en litt fraværende mor og som for det meste klarer seg selv, og ei norsk jente som er enebarn. Storebror er svært skeptisk til staten, og storebror samfunnet og frykter særlig nevrotuning, som da gir et visst glimt i øyet og fjerner, ut i fra det som beskrives, personlighetstrekk som ikke passer statens moral. Det kan også brukes til å gjøre barn til leger og andre viktige samfunnsfunksjoner, med den svakhet at de fortsatt lar seg friste av barnlige gleder som kjærlighet på pinne. Personlig elsker jeg at den norske hovedpersonen er datter av en rik, norsk våpenhandler, som er svært dominerende i denne nye verdenen. Jeg føler det er et velfortjent spark til det norske selvbildet som fredsnasjon. Både hun og brødrene blir rekruttert gjennom et TV-spill til romferden. Brødrene ved at dette spillet på mystisk vis blir gitt lillebroren og de selv klarer å runde hele spillet, jenta ved å betale noen for å runde det for seg. Utviklingen bærer preg at dette er utvalgte barn. Akkurat dette irriterer meg litt, for jeg syns det kan bli for mye «the chosen one» i fantasy og sci-fi, og syns det hadde vært mer spennende om de faktisk hadde kvalifisert seg i spillet.

Forfatterne skriver annenhver bok, og du kan derfor fritt velge om du vil starte med bok 1 eller bok 2. Det negative er at det gir noe repetisjon av bakgrunnen, samtidig er min erfaring med sci-fi ungdomsbøker at disse repetisjonene kommer uansett og i og med at hovedpersonene til den finske og den norske forfatteren er såpass forskjellige forstyrrer ikke denne repetisjonen min lesing. Hvorvidt man videre i serien kan gjøre det samme, tviler jeg på basert på avslutningen av både bok 1 og 2, da historiene må knyttes sammen slik plottet til nå har utspilt seg. Det er vanskelig å følge 3 hovedpersoner parallelt uten interaksjon når de nå befinner seg på samme sted og har et felles oppdrag. Bøkene starter i en dystopisk fremtid, hvor det er naturlig å dra paralleller til Orwells 1984, i et samfunn hvor staten ser deg og kontrollerer alt. Det er også en ressurskrise, som merkes på tilgangen på både mat, drikkevarer og medisiner. Derfor har myndighetene lansert en plan om å reise ut i rommet, til Kepler systemet, der det er funnet en planet som likner jorden og som de ønsker å bebygge.

Det er mye som fortsatt er skjult på slutten av bøkene for leseren. Hvorfor ble guttene rekruttert når de er så skeptiske til staten? Hva er lillebrorens sykdom? er planeten de skal til bebodd og hvilke planer har staten for barna som skal sendes for å bosette seg på Kepler? Slik bygges spenningen opp til at man ønsker å lese den videre serien, men jeg tror nok voksne som har lest en del fantasy og sci-fi fra før vil gå litt lei. Jeg vil da heller anbefale bøkene om du kjenner en 11 åring som ikke liker å lese, men som syns tv-spill og verdensrommet er spennende. For bøkene er lettleste, har fine bilder og treffer denne målgruppen godt.