Maria og José
Erlend Loe og Kim Hiorthøy (ill.)
Cappelen Damm
Pocketutgave, 2011

For ganske mange år siden utkom det en tynn, liten bok av Erlend Loe og Kim Hiorthøy. Den handlet om en liten mann og en ung kvinne, om kjærlighet og omsorg.

José elsker Maria mer enn noe annet i hele verden. José bor i Marias øre – innerst i øregangen holder han til. Til fots kan det ta ham opptil en halv time å gå fra Marias øre og ned til hoftekammen. På sykkel knappe tre minutter.

Den utkom i 1994, men nå er den endelig ute i en ny pocketutgave og derfor fant jeg frem igjen min utgave, som jeg alt har lest to ganger før. Det er vanskelig å si noe negativt om denne boka – den er det den er. En liten, sær kjærlighetshistorie om en mann som bor inni kvinnen han elsker, passer på henne og tenker på henne hele tiden, hver dag. Illustrasjonene til Hiorthøy er like rare og fine som historien til Loe, og jeg tror at disse to tenker i samme baner, at de utfyller hverandre fordi de snakker samme språk. Litt naivt, litt sært, veldig klokt og veldig allment.

Om nettene før han sovner, sitter José foran Marias trommehinne og spiller cello. Han tar på seg det fineste tøyet han eier og konsentrerer seg om hvert drag med buen.

Noen dager trenger man en kort, liten historie og på en sånn dag vil jeg anbefale Maria og José. Det blir liksom aldri feil. Og sistesetninga er en av de fineste jeg vet om. Bare sånn, om dere trengte enda en grunn til å lese den i dag.