Nikolai er 11, 13, 18, 24 og 30, ung og gammel, barn og voksen, frem og tilbake gjennom hele denne romanen. Den er fortalt i sikk-sakk, tidsperspektivet er opphakket, men allikevel fortalt av en stødig fortellerstemme som loser deg gjennom Nikolais historie. Vi begynner i et kapittel som heter 7, Nikolai har akkurat begynt i 6. klasse, utenfor er det høst, han blir henta på skolen av faren sin, midt i en time og i neste kapittel, 16, er han 15 år og søker på stillingen som assistent hos en kunstner ved navn Victor. Tidshoppene er gjort elegant og virkningsfullt, og det at historien blir presentert så fragmentert gjorde meg begeistret og oppmerksom som leser.