Loppemarkeder og mammutsalg er løsningen hvis man vil ha en velutstyrt bokhylle, men liker at økonomien strekker til middag hver dag også. Selv drar jeg mye på loppemarkeder, styrer langt unna nips-klasserommene og dykker ned i bunkene med bøker. Dessuten selger de kaker og kaffe, og mer krever egentlig ikke jeg på en søndag formiddag.

Jeg kjøper stort sett bare bøker jeg har lest tidligere. Jeg låner bøker på biblioteket i stor stil, og hvis det er noe jeg liker, kjøper jeg det neste gang jeg finner den for 10 kroner. Det var dagens sparetips. Og nå vil jeg skryte av dagens fangst:

Jeg har kjøpt favorittboken av en av mine favorittforfattere, Tegn til kjærlighet av Jan Kjærstad. Bokens hovedperson er en kvinne med en drøm om å skape det perfekte alfabetet. Siden jeg liker Kjærstads språkføring og typografi, var dette et funn. Dessverre var utgaven fra Aschehougs uheldige AlfaOmega-serie, som jeg mener er 2000-tallets kjipeste omslagsdesign, men kanskje finner jeg en ny Tegn til kjærlighet en annen gang. Da kan jeg gi bort denne.

Jeg fant Mark Haddons Noe til besvær, som jeg ikke har lest ennå. Jeg har derimot lest The Mysterious Incident of the Dog in the Night-Time, hans andre bestselger, og likte den godt. Jeg er klar for mer. Jeg har heller ikke lest Carsten Jensens Jeg har sett verden begynne, men jeg har hatt den på pensum. Siden det var bare én av mange bøker jeg ikke leste i det faget, gjorde jeg ikke det så himla bra, for å si det slik.

På pensum står også Halldór Laxness’ Nobelprisvinnende Islands klokke, men likevel har jeg faktisk lest boken. Jeg er ikke veldig begeistret for historiske romaner, men Laxness har kontroll på språket! Dessuten greit å ha sin egen utgave til eksamen om tre uker, siden jeg allerede har betalt straffegebyr på biblioteksutgaven min to ganger. I går var jeg på Litteraturhuset og hørte Tore Renberg snakke om Laxness, og etter det ble jeg så begeistret at jeg skal prøve Sin egen herre også. Må bare finne en annenhåndsversjon først.

Jeg kjøpte en gammel favoritt, Sangen om St. Croix av Gerd Brantenberg. Det er en nydelig fortelling om å vokse opp i Fredrikstad på 60-tallet, med dialog på dialekt. En annen favoritt jeg fant var Kvinnen som kledde seg naken for sin elskede av Jan Wiese. Boken er bare rett over 150 sider lang, og likevel inneholder den like store fortellinger som det John Irving og Jan Kjærstad spinner frem på 600 sider.

Til slutt ble det Gunnar Ekelöfs Dikter. Jeg er fryktelig glad i Gunnar Ekelöf; sammen med Anna Katharina her i redaksjonen har jeg faktisk laget en Gunnar Ekelöf-sang, som begynner med «Vi elsker Gunnar Ekelöf, hvem gjør vel ikke det?»
Og siden torsdagsdiktet falt ut denne uken, får det heller bli litt Gunnar Ekelöf helt på slutten av uken. (Du merket ikke at jeg har sneket inn Gunnar Ekelöf seks ganger i løpet av ett avsnitt nå?)

Foto: CC-lisensiert fra fast eddie 42 på flickr.

blommorna sover i fönstret och lampan stirrar ljus
och fönstret stirrar tanklöst ut i mörkret utanför
tavlorna visar själlöst sitt anförtrodda innehåll
och flugorna står stilla på väggarna och tänker

blommorna lutar sig mot natten och lampan spinner ljus
i hörnet spinner katten yllegarn att sova med
på spisen snarkar kaffepannan då och då med välbehag
och barnena leker tyst med ord på golvet

det vita dukade bordet väntar på någon
vars steg aldrig kommer uppför trappan

ett tåg som genomborrar tystnaden i fjärran
avslöjar inte tingenas hemlighet
men ödet räknar klockans slag med decimaler

fra Sent på jorden, 1932.