Som jeg skrev om i et tidligere innlegg, har jeg satt meg opp en leseliste som jeg har lovet meg selv ikke å vike fra. Løftet om ikke å kjøpe flere bøker før jeg var gjennom lista har jeg nok allerede brutt på forlagenes boksalg i filmens hus denne uka (jeg visste jeg ikke skulle gått inn der). Men det betyr ikke at jeg trenger å vike fra leseplanen. Her er en oppsummering halvveis i leselista:
Sommerregn, Marguerite Duras
Ernesto vokser opp sammen med søsknene sine i Vitry, en av forstedene til Paris. Ingen vet hvor gammel han er. Som moren sier: «Tolv … tjueto, tjuetre, tror nå jeg.» Mens 
foreldrene går ut og drikker opp barnetrygden, leser Ernesto høyt for søskene fra en bok han har funnet med et hull brent tvers gjennom. Ernesto er uvanlig intelligent, så intelligent at han slutter på skolen og lærer alt på egen hånd i stedet. I løpet av kort tid lærer han seg alt fra kjemi til tysk filosofi ved å lytte utenfor forelesningssalene ved universitetet. Det er en sjarmerende liten fortelling, som likner formmessig på et filmmanus (noe vi kan lese i etterordet at det også har vært), med til tider svært vakre, naive og til dels underlige samtaler. Det er en stemningsfull bok med mange store følelser og et forførende språk.
Det fineste fra boken synes jeg er fortellingen om sangen om Neva. Hver gang moren drikker, synger hun en ordløs sang om Neva, en sang som viser seg å stamme fra landet hun har flyktet fra som barn. Det er et eksempel på hvordan alt det som er vondt og vanskelig i disse personenes liv (og det er mye) er fremstilt som del av en magisk barndomsverden, farlig og trygg på samme tid, som man ikke kan forlate uten å føle stor sorg.
Gjestebodet, Platon
I Gjestebodet holdes gjestebud hos dikteren Agathon i forbindelse med at han vant en stor tragediekonkurranse. Til stedes er Sokrates, sofisten Faidros, komediedikteren Aristofanes, legen Eryximakos og Agathon selv. I tråd med vanlig skikk holder hver av gjestene en tale basert på et bestemt tema. Denne gangen er temaet guden Eros, kjærligheten. De seks forskjellige talene fremstiller kjærligheten i hver sine lovtaler til Eros. Hver av dem har sitt eget perspektiv og mange vakre og kloke ord før Sokrates selvfølgelig utfordrer dem alle sammen og holder en egen tale med det han mener er «sannheten» om Eros. Mot slutten kommer statsmannen Alkibades, langt fullere enn de andre. Han holder som et siste innlegg en tale om sin kjærlighet til Sokrates. Det er Alkibades som gjenforteller hele historien i ettertid til sin venn Apollodoros, som igjen forteller den til leseren.
Jeg hadde en forventning om at Gjestebodet kom til å likne på annet jeg har lest av Platon der det går i dygd og sannhet og andre store og alvorlige temaer. Det gjør det også, men dette er samtidig en veldig litterært leken og morsom bok. Det har vært dumt av meg ikke å lese denne boka før. Ikke bare fordi den er underholdende, men også fordi den gir et levende innblikk i et samfunn mer enn to tusen år tilbake i tid der mye kanskje var annerledes, men en del også var veldig likt.
Sjiraffens hals, Judith Schalansky
Sjiraffens hals handler om tre dager i en 
biologilærerinnes liv, mot slutten av hennes karriere. Boka kombinerer faktakunnskaper om natur og prosesser med hovedpersonens sterkt biologisk pregede verdenssyn og forestilling om menneskene rundt henne. Man kan ikke annet enn å være enig med rapporten som er gjort tidligere av undervisningsmetoden hennes, i at hun mangler den sosiale kompetansen som skal til for å være en god lærer. Hun er god på kontroll, dårlig på medmenneskelighet. Jeg synes forfatteren gjør vel mye ut av hovedpersonens stivnede verdenssyn, og av hennes misunnelse mot/latterliggjøring av andre menneskers kreativitet. Det gjør henne litt sjablongaktig. Forfatteren gjør et forsøk på å nyansere eller komplisere hovedpersonen ved å la henne oppføre seg upassende overfor en elev. Men jeg synes det blir lite troverdig, og at det dessuten kommer for sent. Men det skal også sies at det til tider er en glede å lese så mye pessimisme hos en hovedperson, og forfatterens språk er godt. Det jeg liker best er likevel illustrasjonene. Maneter, celler, urdyr og insekter; biologien er definitivt en vakker vitenskap. Jeg liker også hvordan boka er merket øverst på sidene med emner som til tider er poetiske og fine: Antropogenese, Klokkefroskrefleks, Menopause, Fluktadferd, Mimikry. Ikke en overveldende bok på noen måte, men absolutt fin.
The Handmaid’s Tale, Margaret Atwood
Jeg har vært så spent på å lese denne boka 
lenge nå, og den skuffet ikke. Mange vet kanskje allerede hva den handler om, men for å oppsummere: I Gilead har en kristen gruppe tatt over makten, og det som pleide å være et fritt amerikansk samfunn er blitt så strengt for kvinnene at mange av dem ikke ser annen utvei enn å finne en måte å ta sitt eget liv på. Offred lever som slave i dette samfunnet. Hun har ingen egen identitet, ikke noe annet navn enn det som knytter henne til han som eier henne. I Gilead er Offreds eneste funksjon å være en vandrende livmor. De eneste gangene hun får bevege seg utenfor huset er når hun skal gå for å handle, for ettersom helsen hennes er viktig for familien er det nødvendig at hun får litt mosjon. Hun hører stadig at hun er heldig, at alternativet er verre. Etter hvert får hun vite mer om hvordan livet foregår utenfor de store murene som omgir dem. En utrolig sterk og skremmende bok som får det til å føles viktig å bevare det så historisk sjeldent frie samfunnet vi lever i.
Stengd gitar, Jon Fosse
Jon Fosse var bare 25 år da han 
skrev denne andreboka si om den unge alenemoren Liv. Boka begynner da Liv går ut av leiligheten for å kaste søppelet, og er så uheldig at døra smekker i bak henne. Babyen og nøklene ligger igjen innenfor. Hun vil finne vaktmesteren, men går i stedet til kjøpesenteret. I dag skal hun møte broren sin til lunsj. Det som følger er en heftig historie om et plaget sinn. En skikkelig intens thriller, rett og slett. Og fantastisk skrevet med korte setninger uten stor forbokstav og med Fosses karakteristiske gjentakelsespregede stil. Hovedpersonens forvirring og kaotiske følelsesliv kunne ikke vært gjengitt på noen bedre måte. Det er så vondt, så vondt.
Fortsettelse følger.
Folk kommenterer