Neil Gaiman, forfatteren av American Gods, The Sandman og en hel haug ande gode sci-fi og fantasy bøker, ble nylig beskyldt for å ha stjålet $45000 fra folket i Minnesota. Det er den republikanske delstatsrepresentanten Matt Dean som har kommet med denne påstanden i en tale til delstatsforsamlingen. Han kalte også forfattere ”a pencil-necked little weasel”. Grunnen er at Gaiman fikk betalt $45000 for et 4 timers foredrag han holdt i et offentlig bibliotek i Minnesota.
Dette var selvsagt en ”litt” tåpelig ting å si. Neil Gaiman er en svært høyt respektert forfatter selv utenfor sjangerlitteratur, og han skriver en blogg som leses av rundt 1.5 millioner mennesker. Ikke en mann du fornærmer offentlig helt uten videre med andre ord. Gaiman tok det hele med et smil:
It’s funny. Sad that this is the kind of thing that elected officials say in public, but still funny. It’s the kind of thing that you expect to hear at school from fourteen-year old bullies, before they tell you that they’ll be seeing you by the lockers with their friends, not what you expect to see from an adult.
Dean har senere unnskyldt seg etter at han fikk kjeft av sin mor(!). Men selv om hele utspillet var utrolig dumt, og høres ut som noe visse FrP politkkere kunne funnet på å uttale her hjemme, har Dean likevel et snev av et poeng. Hvor mye bør man egentlig betale forfattere for et foredrag? 70.000 kr timen er kanskje litt i overkant. Gaiman donerte hele beløpet til veldedige formål for lenge siden, og sier dessuten at pengene kom fra et offentlig fond satt av ene og alene for å tiltrekke kjente forfattere til lokale biblioteker.
Det er i og for seg greit nok, men prinsippet er noe annet.? Bør kjente forfattere, som alt har hatt sitt gjennombrudd, kanskje gjøre slike offentlige opptredener pro bono? Særlig som folkeopplysning på biblioteker? Eller er dette en ren markedsøkonomisk affære, der prisen settes av populariteten til en gitt forfatter? Er det noen som vet hva kjente norske forfattere tar for et par timer?
Jeg synes faktisk dette er litt vanskelig. Jeg har et naivt bilde av forfattere som litt edle mennesker, som ikke skriver for å bli rike, men av kjærlighet til litteratur. Da må det jo også være en glede å dele det de har skrevet og prosessen rundt med folk i et åpent forum. På den andre siden, selv i Norge har vi forfattere som er svært populære og kanskje aldri ville fått skrevet et dugg hvis alt de gjorde var å dra rundt og snakke med folk på lokalbiblioteker. Kanskje bør de rett og slett prise seg ut, så bare de virkelig viktige engasjementene har ressurser til å invitere dem?
Hva synes dere?
Grunnsatsen hos Norsk Forfattersentrum er 3000 kr timen (skoletime, altså 1 1/2), tror jeg, pluss at reise, opphold og mat ofte blir dekket. Mer kjente forfattere kan sikkert forhandle seg til høyere pris, og hvis man skal holde et foredrag over lengre tid, eller et seminar av noe slag, så er selvfølgelig også prisen høyere.
Jeg har vært på to skolebesøk og ville nok gjort noe av det gratis, men samtidig trenger jeg også penger for å leve, og for å skrive mer. Det er en fantastisk ting å snakke med mennesker som har lest boka, eller vil lese den, inspirerende på mange måter og jeg har nok lært veldig mye selv av besøkene, men det tar lang tid å forberede seg, det tar lang tid å reise, så hvis jeg ikke hadde fått betalt hadde jeg nok takket nei til et av dem for å heller bruke tiden min på å skrive.
70 000 er selvfølgelig himla mye, men når det går til en veldedighetsorganisasjon, så gjør jo faktisk Gaiman det gratis – hvis jeg blir den nye Jo Nesbø så kommer nok også jeg til å stille opp gratis både her og der. Trenger man ikke mer penger, så er det jo ingen vits å kreve det. Men de fleste forfattere lever jo på stipender og strøjobber, og da kommer en skoleturné eller et biblioteksbesøk og et par tusenlapper svært godt med. Se på det som starthjelp eller noe :)
Enig i at nye forfattere trenger pengene, og at de helt klart bør få betalt. Men det er heller ikke de som eventuelt vil prise ut lokalbibliotekene med 70.000 per time.
Gaiman gav pengene vekk, det er sant. Det kostet likevel biblioteket penger, siden han ikke gav pengene tilbake til biblioteket. Etter som jeg skjønner var pengene øremerket til forfatterhonorar, men de ville ikke forsvunnet etter endt budsjettår. Det offentlige spiser ikke pengene, de går tilbake til potten for ny fordeling.
Jeg har imidlertid mer tiltro enn de fleste amerikanere til at det offentlige vet hva de driver med, så jeg kan ikke akkurat kritiskere Gaiman for å gi pengene til en veldedig organisasjon.
Men rent prinsipielt sett ville jeg likt det bedre om han sa fra seg honnoraret direkte.
Akkurat i dette tilfelle var det faktisk slik at pengene hadde blitt borte hvis de ikke hadde blitt brukt i innehavende budsjettår. Noe også Gaiman har forklart på bloggen sin. Han har også forklart på bloggen at grunnen til at han tar veldig høye priser er at forespørslene er så altfor mange og at han heller vil skrive bøker. Det er rett og slett en skremselstaktikk. Men han stiller også opp gratis eller for en lav sum hvis det er saker han finner viktig som fx biblioteker. Og alle honorarpengene går til veldedighet, for som han sier så tjener han mer enn nok penger på boksalg. Så jeg synes ikke Gaiman fortjener noe grisking-stempel.
Det norske markedet er såpass lite at norske forfattere flest nok bare kan drømme om honorarer i ti tusen kroners-klassen. Mange er greie og stiller opp gratis. Men de burde selvsagt alltid få betalt slik at det lettere ble en jobb å leve av.
Nå sa jeg ikke at Gaiman var grisk, jeg bare belyser spørsmålet. Jeg er enig i at han ikke er det.
Jeg er derimot ikke enig i «forsvaret» hans, jeg synes ikke å bruke pengene som «skremselstaktikk» er en spesielt god ting å gjøre, siden han priser seg ut av mindre arragnementer som han kanskje ville likt å vært med på.
Det jeg har mest problemer med er likevel ideen om at pengene blir bort ved årets slutt. Bare fordi bibloteket mister pengene, betyr ikke det at de forsvinner. De går tilbake til fondet de får pengene fra, og vil deretter brukes til noe annet. De brenner ikke pengene på tunet om de ikke brukes opp. Men bibloteket vil miste dem, det er sant. Men de ville trolig blitt brukt på noe viktig et annet sted året etter.
Jeg spiller litt djevelens advokat nå, for jeg liker Gaiman veldig godt og er enig i at Matt Deans utspill var tullball. Men det betyr ikke at jeg er helt enig i Gaimans argumentasjon heller.
Neil Gaiman har ingen forpliktelse til å jobbe gratis. 70 000 kroner høres dog ut som en stiv pris, så her kan man kanskje stille spørsmål ved bibliotekets prioritering.
Selv om forfattere flest sikkert elsker litteratur, trenger vel ikke det bety at de med nødvendighet har glede av å holde foredrag?
Han har ingen forpliktelser, veldig sant.
Han behøver ikke å holde foredrag i det hele tatt, han skriver svært gode bøker og tjener masse på det. Sprøsmålet er ikke om han har forpliktelser til å holde gratis foredrag for bibloteker. Spørsmålet er hva forfattere, generelt, burde gjøre. Et etisk spørsmål, med andre ord.
Men Gaiman har sitt helt klart på det tørre her. Det er prinsippet som jeg føler er problematisk, ikke denne spesifikke hendelsen
Hvis vi skal si noe om dette litt mer generelt og ikke bare om Gaiman, så mener jeg at det ikke er kult å ta masse betalt bare fordi du kan. Forfattere skal ikke jobber for knapper og glansbilder, men å ta en haug med penger for å komme og snakke for fansen (som de jo lever av ellers og) er litt dårlig stil. Det burde ikke vært slik at bare store institusjoner og folk som har råd til dyre inngangsbilletter kan få høre kjente forfattere. Men jeg tror at folk som Gaiman og andre forfattere i verdensklassen er særtilfeller. De fleste forfattere krever ikke slike summer vil jeg tro. I hvertfall ingen i Norge. Her følger de fleste Forfattersentrum sine satser, som er ganske rimelige. Og mange er villige til å forhandle om pris, evt stille gratis for en god sak. Store forfattere som er fristet til å heve talehonoraret sitt bør kanskje la seg inspirere av bandet Fugazi som hadde som prinsipp at en billett for å se dem ikke skulle koste mer enn 5 dollar (etterhvert hevet til 10-15 dollar). Slik kunne alle som ville ha råd til å se dem.