Henrik Ibsen (1828-1906). What a man! Det passer godt å snakke litt om Ibsen på en fredag som denne, for det var på denne dag i 1851 at styret ved Det norske Theater i Bergen vedtok å engasjere Ibsen som «dramatisk Forfatter». Gjennombrudd!
Ibsens debutroman er Catilina fra 1850, som er å finne i førsteutgave i biblioteket til Det Norske Selskab på Wessels plass i Oslo. Selv regnet Ibsen Kejser og Galilæer som sitt hovedverk. Personlig holder jeg en knapp på Gengangere.
Ibsen på "lit de parade" i leiliheten i Arbinsgate. Foto: Anders Beer Wilse
Faktum er at han er den nest mest spilte dramatiker i verden – etter Shakespeare. Jeg har hørt at særlig Kina er en god arena for dramatikeren fra Skien, hvis siste ord skal ha vært «Tvert imod». En liten opprører med andre ord.
Ibsen fikk aldri Nobelprisen i litteratur. For å være helt ærlig, er ikke jeg en av dem som faller pladask for alt som er gammelt. Men her har vi helt klart å gjøre med en forbigått personlighet. Bare i dag, fredag 6. november 2009, settes ibsenstykker opp 16 ulike plasser i verden.
I Ibsens samtid var det imidlertid ikke alle som visste å sette pris på dramatikeren. Kritikeren i Morgenbladet felte i forbindelse med førsteutgivelsen av Gengangere i 1881 følgende dom:
Ibsens sidste Verk kun vække Beklagelse og Følelse af, at han i dette Arbeide er i kunstnerisk Henseende kun en blodløs Gjenganger af sit fordums Jeg.
Han var ikke alene om å mislike det progressive innholdet og den spørrende tonen i Ibsens drama. De fleste dagsavisene hadde i 1880-årene som hobby å rakke ned på Ibsens nyutgivelser. De skulle bare visst …
For de matematisk interesserte blant oss, minner jeg om huskeregelen for eulertallet e, som er lik 2,71828 18284. Med andre ord 2,1 ibsen ibsen (Ibsens fødeår). Fantastisk!
Til alle dere blodfans: Ibsens signatur ser slik ut:
Folk kommenterer