Det er ikke bare Julie som har brukt sommeren på å lese om litteratur i magasinform, jeg har nemlig oppdaget det svenske litteraturbladet ViLäser. Tre numre har jeg pakka ned i veska mi og lest hver eneste artikkel i, og nå har jeg til og med gått til anskaffelse av et abonnement, så jeg kan få det i posten fire ganger i året. Lykke!

ViLäser er et magasin ‘för dig som älskar böcker’, og ja, jeg må innrømme at jeg sikkert kan plasseres i det hjørnet på festen, om vi skal være i humør til å sette merkelapper på folk. Forsiden skriker dessverre dame-magasin, og det er litt trist, for jeg tror at også den mannlige delen av litteraturhjørnet vil finne noen interessante reportasjer og omtaler i ViLäser. Det seneste nummeret utkom i september og kan fronte med en samtale med tre av Sveriges tøffeste kvinnelige forfattere – Unni Drougge, Maria Sveland og Katarina Wennstam, et veldig fint intervju med Torgny Lindgren, en veldig fin liten sak om Håkan Hellström og hans favorittbøker for tida, og ikke minst en kjempefin bildeserie om fem forfattere og deres skriverom. Nok til å holde meg klistra til magasinsidene, i hvert fall. I motsetning til litteraturtidsskrifter som Vinduet og Vagant, befinner ViLäser seg i overflaten når de tar for seg litteratur. Det er ingen tunge tekster om stil eller analyse, men kjappe, enkle og personlige intervjuer med forfattere eller mennesker som har noe med litteratur å gjøre. Ti hakk over litteraturdekninga i Dagbladet, men ikke helt i samme liga som Klassekampens Bokmagasin, med andre ord.

I tillegg til lengre artikler som jeg hittil mener har holdt god kvalitet og underholdningsverdi, har bladet små spalter som jeg har blitt superfan av. «Bokormen», som er en litteraturstafett med et nytt tema i hvert nummer, poesi-stafetten i forrige nummer var finfin lesning, og «Mellan pärmerna» som tar for seg en ny utgivelse nærmest i stikkordsform; første setning, tema, karakterer, bestselger-potensiale, og tilslutt et mini-intervju med forfatteren. En liten side om en bok, ingen spoilere, bare enda mer diesel for nysgjerrigheten. En kjapp og enkel måte å bli interessert i nye bøker og forfattere, synes jeg.

Når jeg leser ViLäser får jeg alltid nye titler å føre på ‘vil lese’-lista mi. Siden det er magasin basert på svensk litteratur og det som er aktuelt i Sverige, så er det, for meg, forfriskende nye stemmer og temaer i hvert nummer, blanda med kjente navn også for oss her i Norge.

Kanskje er ViLäser et litteraturmagasin for deg som liker den ene boksida i DetNye? Det blir kanskje å undergrave kvaliteten på ViLäser, men for å sette det på spissen; det er litt samme innhold – kjappe anbefalinger, fengende småspalter, populære forfattere – det er som sagt elementer fra glossy damemagasiner her, og intervjuene har litt samme tonen som lørdagsmagasinet til Dagbladet, men må det alltid være en negativ ting? I lengre lesetørker har ViLäser vært min følgesvenn på trikken og på senga, om jeg ikke klarer å lese ut Knausgård akkurat nå, så har jeg i alle fall lest en litteraturrelatert artikkel om dagen, om jeg ikke orker å lese alle artiklene i Vagant denne gangen, så leser jeg i alle fall alt som står i ViLäser og føler at jeg har fått litt av både høyt og lavt, finkultur og underholdningslitteratur.

For meg har ViLäser blitt noe jeg gleder meg til, et magasin som handler om noe jeg er opptatt av. Det føles både som en pause og som å lære noe, så neste gang du trenger lesestoff på flyturen og står på en Narvesen kiosk og lurer på om du skal ha med deg DetNye eller Mag, så kikk en ekstra gang i hyllene – kanskje har de ViLäser, og i så fall, så anbefaler jeg absolutt å supplere med det.