Sandman: Fables and Reflections
Neil Gaiman, Bryan Talbot, Stan Woch, P. Craig Russel, Shawn McManus, John Watkiss, Jill Thompson, Duncan Eagleson, Kent Williams, Mark Buckingham, Vince Locke, Dick Giordano
DC Comics Vertigo 1993
259 s

«Do you like september? I like september.»

Jeg er i det rebelske hjørnet i dag. Ikke bare har jeg planer om å skrive en anmeldelse om en 16 år gammel tegneserie jeg allerede har snakket om fire ganger tidligere, men den samlingen jeg skal anmelde er ikke en gang den neste i rekken. Jeg anmelder Sandman ute av rekkefølge! Sjokkerende er bare fornavnet.

Grunnen til dette er at jeg rett og slett elsker «Fables and Reflections», og følte for å anmelde noe som er utdelt positivt. Her når Sandman på mange måter høyden og få andre serier kan sammenliknes med denne boken. Boken er en samling av fortellinger som bare delvis involverer den titulære Sandmannen, men til gjengjeld dekker store mengder med fabelfigurer og historiske personer. De kan leses flere ganger og gi deg ny forståelse hver gang. Det er dessverre en sjeldenhet innen tegneserier.

Vi starter med den svært korte Fear of falling, som ganske enkelt omhandler en mann som har den klassiske drømmen om å falle fra et høyt sted. Bokens kanskje svakeste novelle, med en opplagt moralsk pekefinger og ganske luguber tegnestil. Vi beveger oss derfor raskt til neste del, den fantastiske Three Septembers and a January. Desperasjon, Drøms søster, hevder at han ikke kan redde Joshua Norton fra hennes klør. Han er en tragisk middelaldrene mann som har mistet alt. Og drømmer er maktesløse ovenfor denne realiteten. Drøm viser henne hvor feil hun tar. Han gir Norton en drøm om at han er Keiser av USA. Vi følger Norton I liv, fra han proklamerer sin «maktovertakelse» i San Fransico til han faller død om av naturlige årsaker, og det er både morsomt , underfundig og tankevekkende. Novellen er basert på en sann historie, og graven til hovedpersonen kan besøkes i USA den dag i dag, med påskriften Norton I, Keiser av USA. Forskjellen på en mann med vrangforestillinger og en keiser er bare i måten historien fortelles på, noe som både er Drøms og Gaimans poeng i denne novellen.

Thermidor er navnet på den siste måneden i den franske revolusjonskalenderen, og denne novellen er satt til terroren under Robbespierre. Både Robbespierre og Louis-Antoine St.Just er prominente i denne novellen, som handler om faren ved å sette for mye lit til din egen rasjonalitet. Dette er et tilbakevendene tema i Sandman, av naturlige årsaker, men denne historien er en av de bedre.

Neste novelle er The Hunt, og vi vandrer rett inn i en morsom versjon av den klassiske varulvhistorien. Her er det viktig å holde tungen rett i munnen, og å følge med på tegningene for å få med seg mye av moroa. Novellen starter som et eventyr fortalt fra en bestefar til barnebarnet, men ender ikke som det. Tenåringen har mange løpende kommentarer som gjør historien ekstra festlig ved flere gjennomlesninger.

August satt til det gamle romerriket. «Keiser» Augustus kler seg ut som en tigger og vandrer Romas gater mens han tenker over hva han skal gjøre med riket han har «arvet» fra sin adoptivfar. Augustus har lest profetiene, og han må velge en vei fremover som enten leder til Romas verdensdominans eller til dets ødeleggelse. En slags kortversjon av «Jeg, Claudius» og en fabel om fri vilje, dette er Sandman på sitt beste. Etter August følger et par mindre spennende fortellinger. En ung Marco Polo faller går seg bort i ørkenen og vandrer inn i en drøm i Soft Places, Orpheus myten gjenfortelles med Drøm i en nøkkelrolle og et lite barn med en spesiell fremtid drømmer om Kain, Abel og moren deres som forteller historier.

Boken avsluttes heldigvis med en fantastisk novelle satt til Baghdad. Ramadan handler om Haroun Al Raschid, Kongenes konge, de troendes prins. Han hersker over Tusen og en natts Baghdad, den vakreste og fantastiske byen i historien, men han er redd for å miste den. Han gjør derfor alt i sin makt for å bevare Baghdad i all sin prakt, for evig. Dessverre er prisen høy.

I Ramadan drar Gaiman på alt av Tusen og en natts mystikk, og han greier samtidig å kommunisere mange ulike ideer i novellen. Fortellingenes kraft er et klassisk tema i Sandman, men han tar også for seg temaer som Midtøsten politikk og forgjengelighet. I tillegg er tegningene superbe, så det er ikke rart at Ramadan har vunnet mange priser og utmerkelser. I en samlingen med noe av det ypperste av tegneserie-noveller står denne tegneserien et hode over de andre.

Til sammen er Fables and Reflections en av de beste samlingene av tegneserier du kan oppdrive. Selv om man ikke har lest noe annet av Sandman, eller tegneserier, bør man ta en kikk på denne.