Det er faktisk helt sjukt morsomt at det kan være en stor variasjon i sjangeren «jubileumsbøker for kronprinsparet».

Skarpe Bokmerker-lesere husker sikkert at jeg i august leste 10 år med Kronprinsparet av Elsebeth Danielsen. Språket var som hentet fra en kioskroman, men vi fikk fine bilder til lav pris.

Haakon og Mette-Marit i ti år befinner seg i en annen klasse (dog ikke prisklasse!). Liv Berit Tessem er som Danielsen journalist, og har fulgt kronprinsparet tett. Det hun likevel klarer, er å ha større perspektiv enn bare disse to menneskene, og sette dem inn i historisk og politisk sammenheng. Der Danielsen knapt kunne forstå at det hadde vært diskusjon, går Tessem grundig inn i problemstillinger som blant annet «The Davos Man» – disse virkelighetsfjerne arvingene som løser verdensproblemer – og de sosiale nettverkene kronprinsparet har.

Fremstillingen er kronologisk, men hvert år får også hovedtemaer. Tessem er flink til å trekke tråder, men av og til kan det bli forvirrende med denne blandingen. Ved siden av teksten om Ingrid Alexandras fødsel får vi et bilde av Sverre Magnus som nyfødt. Temaet er familie – men likevel blir man litt forvirret.

Boken inneholder også en del «Facebook-sider», altså kalendre over alt kronprinsparet har foretatt seg, i tillegg til utmerkelser og formynderskap. Disse blir like kjedelige som barndomsvenninnens «I dag spiste jeg frokost», og kunne med fordel vært droppet. Listene hører hjemme i et nøytralt oppslagsverk. Oppramsinger blir unødvendig når Haakon og Mette-Marit i ti års styrke er Tessems gode formidlingsevne og sammenstillingsevne.

Men til å være en slags fagbok. Kildelisten. Kildelisten, dere, den er som dette:

Kilder

Den jevnlige nyhetsdekningen av kronprinsparet har vært hovedkilden til denne boken.
NTBs artikler er utgangspunktet for den kronologiske fremstillingen. I tillegg har Aftenposten, Dagbladet og VG vært viktige kilder.

HÆÆÆÆ? Det gå’kke an. Det er føyd på fire (4) navngitte bøker under «Øvrige kilder», hvorav én er skrevet av forfatteren selv.

Hahaha. Jeg synes det er helt pinlig. Her får kongeelskere en helt kurant fremstilling som drister seg på å fortelle noe mer enn søte historier, og så kunne det likegodt stått (som på særoppgaven min i 7. klasse) «Kilde: Internett.»