Vareopptelling
Erlend Loe
Innleser: Erlend Loe
Lydbok, Cappelen Damm 2013
Lena anmeldte boka Vareopptelling tidligere, men jeg klarer ikke å ikke si noe om boka etter å ha hørt den på lydbok nettopp. Jeg har nemlig begynt å høre på lydbøker. Jeg er ambivalent til det. Lydbøker, altså. Jeg tar meg selv i å velge krim og ungdomsbøker på lydbok, og mye av lesetiden min blir dermed brukt på bøker i andre sjangre enn jeg har i lesehaugen min hjemme på nattbordet. Jeg vil ikke høre Brit Bildøen eller Donna Tartt på lydbok, jeg vil lese dem – men siden jeg nå er en av disse menneskene som går mye og trenger underholdning for hvert skritt, så blir det altså lydbøker på meg. Så får det bare være at Brit og Donna må vente til jeg ligger i ro.
Erlend Loes foreløpig siste bok er verken en krim eller en ungdomsbok, men jeg regnet med at den ville egne seg til lytting, at jeg ville få med meg hovedpoengene uten å måtte se dem framfor meg på papiret. Det hadde jeg rett i, og ikke bare egnet den seg veldig som lydbok, men jeg tror den egner seg spesielt godt som lydbok. Erlend Loe leser selv, og han har en sympatisk oppleserstemme. Det går verken for fort eller for sakte, han gjør seg ikke særlig til, men han legger trykk i replikker der trykket skal være – han har tross alt selv skrevet dette. Og jeg tror jeg likte boka bedre som lyenn jeg ville gjort om jeg hadde lest den selv ved å høre den i stedet.
Det handler om Nina Faber, en aldrende poet som kommer med sin første bok på mange år og blir totalslaktet. Det handler om skriving og kritikk, om å bli eldre, om å ha levd, om litteratur og alle som skal mene noe om den, enten de skriver selv eller ikke. Jeg ble overrasket over flere av situasjonene hovedpersonen Nina Faber trampet uti med hele sin merkelige fremtreden, men de er herlig absurde alle sammen og den rolige stemmen til Loe geleidet meg raskt videre i historien, uansett hvor grusomt det ble og historien ble raskt tragikomisk heller enn bare tragisk. Det er så mange scener jeg vil trekke fram som gode her, men de vil spoile historien for dere, så dere må bare ta meg på mitt ord når jeg sier at dette er en morsom bok, en le høyt-bok, en anbefaling, rett og slett.
Nina Faber er en hovedperson som både vekker sympati og overraskelse og til tider også vemmelse hos meg, men som romanfigur er hun perfekt. Særdeles godt selskap i en fem timers tid, vil jeg si. Lena mente boka var kul, men kort, og at det var en del ting i historien hun gjerne skulle hatt mer av. Jeg fikk akkurat det jeg ville ha – en skrullete poet som plutselig en morgen har mistet sine siste hemninger, og vi får lov til å bli med på en heisatur gjennom Oslos gater der hun både oppsøker og tilfeldig møter mennesker hun har hatt en relasjon til tidligere og mennesker hun vil ta en prat med fordi de har såret henne på utgivelsesdagen for sin siste diktsamling. Og mens Nina tråkket uti det ene tabuet etter det andre, så gikk jeg langs Oslos gater og lo høyt for meg selv mens stemmen til Erlend Loe fulgte meg hjem.
Folk kommenterer