En serietegners dagbok
Martin Kellerman
Cappelen Damm 2009
240 s
I likhet med resten av min generasjon elsker jeg Rocky. Det er min absolutte favorittegneserie, og jeg identifiserer meg sterkt med karakterene. Derfor leste jeg Martin Kellermans En serietegners dagbok i den tro at dette kom til å bli topp. Men, halveis ut i boka er jeg rett og slett lei.
Kellermans bok er en oppsamling av blogginnlegg han skrev i en periode som tidligere har vært publisert på myspace sida hans, krydret med en og annen seriestripe og private bilder. Så fort du har kommet over at du sitter og leser om Rocky-skaperens virkelige liv, innser du at det er rimelig kjedelig lesning. Litt som å møte en sur og bitter fyr som blasert forteller om reisene sine, og hvor han drakk dagen før. Av og til skriver han noe morsomt, men da viser seriestripene at materialet allerede er bedre og mer interessant behandlet i serieform. Selv om man alltid har lest at Rocky er selvbiografisk er det overraskende hvor nært serien faktisk er til Kellermans liv. Men der tegneserien er poengtert og universell, er dagboka privat og sytete på en mindre sjarmerende måte.
Kanskje er formatet feil, en hvilken som helst blogg ville kanskje gjort seg dårlig i bokform. Samtidig, hvorfor utgi noe som så åpenbart ikke funker. Ting er jo utdatert, hvem driver enda med myspace i utstrakt grad? Generelt syns jeg ikke det er et poeng å være negativ mot noe bare fordi det er et kommersielt prosjekt, men dette er et nesten trist forsøk på å gjøre penger av fans, timet i god tid før jul.
Martina Lowdens Allt er vel et glimrende eksempel på at overgang fra blogg til bok kan være svært vellykket. Derfor tror jeg ikke det er der problemet ligger.
Åh nei, så skuffende. Jeg hadde på en måte ganske høye forventninger til den. Damn.
Jeg kjøpte den som toglesestoff, og synes den er ekstremt morsom. Har vel kommet omtrent halvveis, så mulig jeg blir lei snart jeg også, men hittil storkoser jeg meg.
Så merkelig, men litt fint, at folk kan være så forskjellig.