Jeg triller terningen. For første gang i bokmerkers historie (tror jeg).
Slagscenene er overveldende og godt laget, men det skorter på dynamikken og dialogen i den siste filmen om Harry Potter. Filmen starter akkurat der vi slapp med siste scene fra forrige film. Ti minutter småprat om diverse magiske regler og historie sikrer troverdigheten i resten av filmen. Så er det slag, drap og måpende ansiktsuttrykk for alle penga.
Mens den første halvdelen av The Deathly Hallows tilførte boken nye perspektiv, er andredelen i mye større grad en oppsummering av bokens handling. Det er mindre følelser å skimte, og den er ikke mørk nok etter min smak. Den minner mer om de første to filmene i serien enn de senere filmene. Toeren tar seg heller ikke tid til å nøste trådene fra forrige film. Det nærmeste man kommer en fungerende rød tråd, er historien om Severus Snape, men også her synes jeg man robber publikum for gode skjebnebeskrivelser. Ok. Det er mye obligatorisk handling som skal med. Men jeg er sikker på man kunne funnet minst ti minutter filming av unødvendig løping i trapper som man kunne kuttet ut, og brukt tiden på dialog istedet. De løper mye i trapper i denne filmen.
Musikken. Er mer klisjéfull enn i de andre filmene. Hollywood har for alvor inntatt J. K. Rowlings magiske verden, og det er tydelig at musikkens hovedoppgave er å bygge opp under de skumle scenene i filmen. Det er den franske filmkomponisten Alexandre Desplat som står bak soundtracket til begge delene av filmen. Jeg synes han treffer bedre i første halvdel enn andre.
Salen lo. Gang på gang lo salen. På helt feil sted lo de. De lo når folk døde. Noen ganger spiste de popcorn veldig høyt også. Jeg tror det var fordi de var flaue over det de så på filmen. For den varme Harry Potter-humoren fra tidligere bøker og filmer er blitt til slapp slap stick-humor. Noen av kommentarene virker ironiske og rett og slett upassende gitt den alvorlige situasjonen de er i. Humoren som burde vært M*A*S*H style – et våpen mot tungsinnet, heller mer mot amerikanske krigskomedier. For barn og voksne blir regelrett slaktet i de store kampscenene i filmen. Det ligger døde barn i alle korridorer, men ingen synes å ense dem. Grenser til creepy.
Jeg kan ikke huske at veivingen med tryllestaver har sett latterlig ut før, men det gjør det i denne siste filmen. Neville Longbottom, som kunne og burde blitt den store helten i filmen, ble regelrett fniset ihjel av publikum. Noe som var synd, for han var både kjekk og modig i boken. Scenene som skulle gi gåsehud, forsvant i alt maset, og resultatet er at filmen glir forbi. Den åttende filmen om Harry Potter fungerer for meg som en slags parodi på de syv andre. Verken jeg eller resten av publikum klarte å ta den riktig på alvor. Og det kan neppe ha vært intensjonen.
Epilogen. Gidder jeg ikke engang å kommentere. Den var elendig i boken også, så den fortjente ikke bedre.
NRK ga fem. Aftenposten v/ Erlend Loe trillet sekseren. Dagbladet var også fornøyd. Den beste omtalen av filmen har nettmagasinet Slate, som har sluppet løs to Potter-jomfruer. Jeg følger Morgenbladets trend denne uken og gir filmen en firer. Ingenting mer. De mest konservative fansene er sikkert fornøyde, og for all del – effektene er storslagne. Men denne filmen ga meg ikke noe som ikke boken kunne gi meg. Den var heller ikke særlig magisk, slik de fleste anmelderne synes å mene. En helt ok avslutning på filmsagaen. Men boken er bedre. Les den istedet.
PS. Jeg ønsker meg til jul: En remake av Lars von Trier – mannen som kan å lage endetidsfilmer.
Oi, det er nesten så jeg føler for å droppe det planlagte kinobesøke nå.
Den beste og ærligste anmeldelsen av filmen jeg har sett. Kudos.
Ah, godt å høre. Da tar jeg en tur og ser på Hannah i stedet.
Jeg er så fullstendig uenig. Dette er ikke en perfekt film, men den er den beste siden The prisoner of Azkaban synes jeg. Men nå er ikke jeg blant dem som husker boka i detalj og måler hver scene i filmen opp mot den. Jeg hadde en helt fantastisk kino-opplevelse da jeg så denne. Jeg satt i storsalen på Colosseum med mye av den samme magiske følelsen jeg fikk av den første filmen. Og i salen var det ingen som lo eller raslet med popkornet. Tvert i mot var det mye grepet snufsing å høre og fyren ved siden tørket stadig tårene. Definitivt verdt å se på kino spør du meg!
Jøss, det er første gang jeg har lest NOE negativt om denne filmen, alle andre steder får den høyeste terningkast og alle skryter hemningløst. Jeg er helt uenig med deg, jeg synes denne filmen var den beste av alle, den slo til og med Fangen fra Azkaban, som hele tiden har vært min favoritt. Og jeg syntes den var mer tro mot boka enn det alle de andre filmene har vært. Jeg har lyst til å se den igjen, den var aldeles fantastisk!
Jeg håper ikke folk unngår å se den pga. denne anmeldelsen, for det er tross alt en persons subjektive mening, og meninger har vi alle mann.
Forresten, det var tydeligvis et helt annet publikum i salen da jeg så den, ikke noe fnising eller latter på feil steder. Mulig du har sett den ganske tidlig, når alle fjortsene går og ser den? Jeg ser konsevent Harry Potter og lignende filmer på den aller seneste forestillingen som er mulig, for å unngå sånt.
Eg er så veldig einig. Takk. (Filmfolka skulle jammen meg ha scora eit poeng eller to av meg om dei hadde hatt guts til å droppe epilogen i filmen, dessutan. Skulle tru Rowling ikkje hadde redaktørar (iallfall ikkje redaktørar som var opptekne av litterær kvalitet), som fekk lov til å ha den med i boka…)
Jeg hadde en helt annen kinoopplevelse en deg. De fleste satt i full spenning og fulgte med på filmen. Det var minimalt med rasling fra popcorn og godteri. Mange hadde tårer i øynene og snufset på de rette stedene. Nå skal det også sies at jeg var på premieren med de hardeste av hardcore fans, som alle sikkert hadde lest bøkene minst 5 ganger.
Ellers er jeg enig med deg i at det var litt for lange klipp med løping. De kunne nok klart å få med noe mer dialog.
Jeg forventer aldri at filmer skal være like gode som bøker de er bassert på, for jeg vet jeg blir skuffet. Det er så mye av det som beskrives i en bok som ikke kan komme frem i en film. Så siden jeg ikke har den forventnigen med meg vil jeg si meg fornøyd med filmen. Den fikk med de viktigste elementene og jeg synes Neville fremstod som en ekte helt. Kanskje fordi det ikke var noe fnising på gang da jeg så den.