Nolltolerans
Carina Kågström
Kartago, 124 sider

Jeg ler av elendighet. Elendighet skriver seg rett inn i Siælen på meg. Jeg ler av (med?) kvinnene som er «kiæd aff Verden», og de som ikke går av veien for å benytte de mest intense virkemidler for å vise oss hvor fælt det hele egentlig er. Dorothe Engelbretsdatter er min elendighetsheltinne. Hun skriver at «Jammer-Dalens Tragtamenter smager strengt og viderlig», og «Jeg er dog kun som bare Støff og beffrer offte som et Løff.» Dorothe var salmedikter, og rundt henne herjet krig, branner, pest, og alle barna hennes døde bortsett fra én hun mistet kontakten med.

I dag er det nærmest umulig å lese Dorothe like sørgelig som hun sannsynligvis selv mente at det skulle forstås. Jeg leser Dorthe ironisk. Verden har utviklet seg en god del siden hun på 1600-tallet beskrev verdens forgjengelighet, og jeg leser ikke salmene hennes for lovnadene om et liv i himmelen. Jeg leser henne fordi hun grafser i det mørke og håpløse. Og det er av samme grunn jeg leser hennes tipp-tipp-tipp-tipp-oldebarn Nina Hemmingsson og nå også Carina Kågström.

Carina Kågström er kunstner, og bildene hennes er uttrykksfulle og særegne – de kunne gjerne vært innrammet og hengt på gallerier med enkle små titler. Men Kågström «kan inte låta bli att skriva små meningar under bilderna», som det står på bokens bakside. Hun er superironisk, og det er nettopp dette som gjør boken enestående. Det er litt mørkt og dystert, det melankolsk; «Riktigt fin design behöver inga människor». Alle jeg har vist boken til, ler.

For man kan vel knapt gjøre noe annet når man ser følgende bilde:

Carina Kågströmog så står det under «Man får inte roligare än man gör sig.»

eller enda verre:

Carina Kågström«Från vänster: Träd, träd, träd, same, same, same.»

Jeg har faktisk ikke lest hele boken ennå. Jeg sparer. Den første latteren av disse bildene… helt ubetalelig. Bitter, overraskende og full av en hatsk tilnærming til folkhemmet. Verden er en Jammer-Dal, men her venter ingen evig Gud og himmerike. Åh, man kan vel nyte en jammerdal en gang i blant. Mer, mer!