Nora fra «Kasiopeiias bøker» og Elin fra «Bokelskerinnen» har de siste dagene skrevet at de er frustrerte over at forlag pusher på dem bøker fra kjente forfattere, mens ingen forteller dem om debutforfatterne og dikterne. Slik jeg leser dem, mener de at det er for mye fokus på bestselgere. De ønsker at forlagene skal snakke mer om de ukjente forfatterne. Elin skriver at ”jeg tror likevel at det ville vært mulig å skape bestselgere av mer ukjente forfattere og debutanter, om man bare hadde blitt presentert for dem.” Jeg får lyst til å skrive med caps lock og utropstegn, for det er jo nettopp dette som skjer. Bestselgere kommer ikke fra et eget land med vidunderbarn regjert av Dan Brown. Mange forfattere begynner i det små, og så sprer ryktet seg mellom folk, enten på fest eller på Twitter. Noen treffer tidsånden så det synger med første bok, mens andre trenger noen bøker før de blir skikkelig kjente. Og hvem trenger reklame for å oppdage gode bøker? Jeg finner perlene mine uten hjelp fra markedsføringsavdelingene til forlagene.
For det er noen ting jeg ikke skjønner med innleggene og alle som er enige med dem i kommentarfeltene. Det første er tanken om at forlag burde være drevet i en kommunistisk ånd der man ikke liker å tjene penger. Og selv om FrP før valget mente at vi lever i den siste sovjetstat, så lever vi i et kapitalistisk samfunn. I beste fall tjener vi penger på noe vi liker å gjøre, men noen ganger går vi på jobb fordi vi liker å betale leia og strømregninger. Forlagene gir ut de store bøkene for å gi ut de små bøkene. Og de gir ut de store bøkene fordi de oppriktig mener at Grytten og Michelet skriver gode bøker. Og her, mine damer og herrer, vil jeg gjerne øse av min livsvisdom: hater du En sjøens helt like mye som jeg gjør, så kan du lese noe annet.
Det er det jeg tror er sakens kjerne, nemlig at man skulle ønske at forlagene snakket om de ukjente forfatterne og debutantene. Det gjør de jo også. Da Aschehoug presenterte høstlista si, sto debutant Roskva Koritzinsky på scenen. På Oktobers pressekonferanse ble høstens diktsamlinger fremhevet. Uansett hvem forlagene hadde lagt vekt på, er det jo fortsatt mitt ansvar å oppdage nye bøker. Og her får jeg lyst til å bruke caps lock igjen, og si at vi trenger ikke å høre på forlagene i det hele tatt. Det er så mange måter å oppdage nye bøker på at jeg blir svimmel. Jeg er enig med Amanda fra Dead White Guys, Etc, som skriver at
Fact is, no reader that I know has a problem discovering what book to read next. (…)I’m sorry, what? I can’t hear you over the sound of all my friends telling me what to read. (…) Sorry, still can’t hear you over the sound of all these book blogs typing and shit.
Det blir for enkelt å legge all skyld på forlagene fordi man ikke oppdager nye bøker. Man kan jo begynne med å lese en bokblogg, for eksempel.
Jeg har prøvd så godt jeg kan å forstå hva problemet er. Og jeg skjønner det ikke. Jeg er for opptatt med å lese gode bøker som ikke er på bestselgerlistene.
Men så er det de som vil ha tips – som har lest ferdig En sjøens helt og Lucinda Riley og Dan Brown og tenkt, ja, ok, dette likte jeg, men nå vil jeg ha noe mer – nå vil jeg ha noe annet. Og så trenger de en bokhandler/bokhandlerske som skal tipse om en ny bok – eller en gammel bok. Og da er det supert om bokhandlerne har vært på bokmøter der de ikke bare har fått presentert det som alt selger seg sjæl. For selv verdens beste bokhandler får ikke lest alt de har lyst til, og da er de små salgspitchene man får/skal få på bokmøtene gull verdt.
Hvis diktsamlinger, debutanter og de litt sære romanene blir forbigått i stillhet selv av forlagene som gir dem ut, så er det jo ikke rart de havner i billigkorga før de får et hjem – om de i det hele tatt blir tatt inn i butikk.
Men heldigvis blir noen plukka opp, av lesere som ikke trenger hjelp, av folk som prater høyt på fest og twitrer entusiastisk og ofte om nye leseropplevelser.
Heldigvis.
Men det hadde jo vært stas om forlagene stolte på bokhandlerne også. Jeg solgte i bøtter og spann av Linda Eides bok «Oppdrag mottro» – fordi forlaget (Spartacus) lot Eide få fortelle om boka si på slutten av fjorårets bokmøte. Bøtter og spann, I tell you, bare fordi Eide fikk meg til å le i ti minutter på tampen av et bokmøte. Jeg har fortsatt ikke rukket å lese boka, men den ligger der – og venter. Og jeg gleder meg!
Så det er ikke Jo Nesbøs skyld, og det er kanskje heller ikke forlagene, eller bokhandlerne eller meg eller deg – men at perlene forsvinner litt, det er i hvert fall virkeligheten. Merethe Lindstrøm fikk Nordisk Råds til slutt og ble plutselig allemannseie – jeg måtte kjempe hardt i mange år for å få lov til å beholde de få bøkene vi hadde tatt inn i bokhandelen i hyllene. Fordi de var bra, selv om de ikke solgte. Ikke engang på tilbud. Men jeg sto på mitt. Og så vant hun Nordisk Råd. Endelig!
Så bokbloggere, bokhandlere, forlag og bokfolk: stå på deres, og rop litt høyere om perlene hvis dere ikke har turt å rope før (det er mange som roper allerede, dere må bare fortsette).
Jeg tror alle har en jobb å gjøre her, ikke bare forlagene. Som bokhandler kjente jeg så altfor ofte på indignasjonen for å ikke bli anerkjent for den gode jobben jeg gjorde – jeg satte debutanter i vinduet i stedet for Knausgård, og kronikkene handla allikevel bare om hvor bestselgertunge bokhandlerne var. Men jeg gjorde mitt. Og mange andre gjorde sitt. Og selv om det kanskje bare var 10 lesere som tok med seg en debutant hjem, så var det 10 mer enn det hadde vært hvis vi ikke hadde gjort jobben vår. Så bare fortsett. Stå på!
Det er sånn bestselgere blir født, som Rose påpeker i teksten over her.
Tja. Du skriver at du finner perlene dine, uansett forlagets markedsføring. Og det er kanskje sant. Men hvor mange perler går du glipp av? De store forlagene vet ofte – noen ganger allerede før bøkene det gjeler er ferdigskrevet – hvilke bøker de skal satse på den sesongen. Det er de bøkene du finner i paller rett innenfor bokhandlerdøren… Mange av de andre blir trykket opp i små opplag, og får nesten ikke omtale, selv når de er utgitt hos de tre største. Det er de bøkene du finner, hvis du er heldig, innerst i bokhandlerlokalet med ryggen ut… Hvis man går til småforlagene, og de perlene som muligens skjuler seg der, hvor stor er sjansen for at du i det hele tatt har hørt om dem? De finner du som regel ikke engang i butikken, de må bestilles, en og en bok, og ingen bestiller noe de ikke har hørt om… For småforlagene bruker også ofte sine få og tilmålte minutter av innkjøpsmøtene på å snakke om de bøkene de tror kan være lettsolgte for bokhandlerne, noe annet våger de sjelden, for for bunnlinja er det viktigere å få solgt inn en bok, en hvilken bok det gjelder… Så har du da kanskje disse forfatterne, som har skrevet små perler, men i en sjanger eller om et tema som slett ikke vanligvis selger. Som kanskje skriver denne ene boka, eller en til, før de finer ut at de har mislykkes. 112 solgte bøker, det er jo ingen som leser dem uansett, hva er vitsen… Jeg tror vi er langt utpå en vei, som gjør at stadig flere forfattere, som kunne blitt store, gir opp. De gir kanskje ut boka si selv, eller som ebok, men uten dyktige redaktører eller konsulenter i bakhånd, blir det oftest uforløst materiale, halvveis. Og det er selvfølgelig ikke Nesbøes skyld, det er en hel bransje. De store forlagene som pusher store navn og glemmer de små. Bokhandlere som synes det er enklere å selge Nesbøe enn å argumentere i en halv time for en ukjent. Små forlag som mitt eget, som er for feige, både når det kommer hvilke forfattere vi gir ut, og hvilke forfattere vi promoterer. Avisene og media som flyr i flokk etter de ti største navnene. Og selvfølgelig også den gjengse bokkjøperen, som er for lat til å lete seg fram, men lar seg styre av overskrifter.
@Linn: Jeg reagerte også på at bokhandlerne blir skåret over en kam. Jeg har både i bygda jeg er fra og byen jeg bor i nå møtt ansatte i bokbutikker som brenner for bøkene som ikke får oppmerksomheten. Jeg heier på dem (i hjembygda mi har vi to bokbutikker, og jeg foretrakk den ene fordi de som jobbet der var så flinke!)! Kanskje forlagene må lære seg å satse mer på dem, for de gjør allerede en flott jobb. Og kanskje forlagene bør få klarere beskjed (kanskje de får det allerede, uten at det hjelper for alt jeg vet)?
@Myriam: Det er jo vanskelig selv for en lesehest å få lest alt, men jeg liker å bruke tid i butikken. Ellers låner jeg mye på biblioteket,men det er jo klart at jeg ikke greier å lese alt hele tiden. Og jeg tror at ikke alt som utgis kan treffe like godt. Jeg tror mange bøker sikkert har en redaktør som mener boka er genial, men ikke så mange lesere som vil lese den akkurat nå. Det er mange grunner til at ei bok ikke selger, og alt skyldes ikke forlagene. Dessuten er jeg ung og naiv og tenker at 112 solgte bøker er 112 lesere som fant noe unikt, og det er verdt noe selv om forfatteren ikke kan betale leia med det.
Veldig bra med flere innlegg om dette, og litt andre syn slik at vi kan få litt debatt. Jeg opplever at innlegget ditt viser litt mangel på innsikt i hvordan forlagsbransjen og bokhandelbransjen fungerer, samt hva som påvirker folks lese – og kjøpsvaner. Du skriver blant annet: «Hvem trenger reklame for å oppdage en god bok?» Dersom ikke reklame hadde en effekt, hvorfor har vi da reklame? Selvsagt har reklame betydning for hvilke bøker vi oppdager, eller hvilke bøker bokhandlere og bibliotekarer anbefaler. Hvis ikke ville ikke forlagene brukt så store summer på det. Folk kjøper det de har hørt om, og bokhandlerne og bibliotekarene kan heller ikke formidle en bok de ikke kjenner til.
Mange som forsvarer forlagenes manglende fokus på debutanter og ukjente forfattere, peker ofte på at forfattere må få tid, stillhet og rom for å utvikle seg og stemmen sin. Det man ikke tenker på er at dette samtidig gjør, som Myriam peker på, at man kan miste mange gode talenter på veien, når forfatterne ikke får mulighet til og nå frem med sitt arbeid. Det vet jeg skjer. Selvsagt kan ikke alle bli bestselgere, og heller ikke storselgere over natten. Det var heller ikke mitt poeng. Men jeg mener det er noe grunnleggende galt når et forlag ikke skriver med et eneste ord i sosiale medier at en av deres nye forfattere har fått en sekser på terningen, og gis en strålende anmeldelse i en av landets største aviser. Hvordan skal folk få anledning til å få med seg denne boken, om ikke forlagene forteller dem om det? I bokhandelen står den bare i hyllen. Jeg måtte selv lete for å finne den, da jeg skulle kjøpe den forrige uke. Ikke alle har tid til å lete opp ukjente perler. Ikke alt som utgis kan treffe like godt, som du skriver, men dersom bøkene heller ikke formidles og markedsføres får de heller ingen stor sjanse til å nå leserne og finne ut om de faktisk kunne ha truffet.
Jeg har jobbet i bokhandel i flere år tidligere, og 95 prosent av våre kunder gikk rett til bokbordene og kikket på bøkene som var stablet der når de skulle finne seg nytt lesestoff. Det hørte til unntakene at folk oppsøkte hyllene, og lette frem store skatter der. De bøkene som ikke lå på bokbord, hadde ikke den samme sjansen til å bli oppdaget. Og her kommer bokhandlerne inn. Om de får informasjon om en bok de brenner for, så har de mulighet til å løfte boken frem, kanskje bestille inn flere eks av den. Kategoriansvarlig der jeg jobbet var veldig god på dette når vedkommende oppdaget en liten perle. Da kunne vi gjøre boken til en bestselger hos oss. Men da må man altså vite om den på forhånd. Veldig mange av de som arbeider i bokhandel har ikke tid til å lete frem skjulte perler i arbeidstiden. Bokhandlere og bibliotekarer går på disse bokmøtene for å bli oppdatert. For å kunne, slik Linn skriver, få noen salgspitcher de kan bruke på bøker de selv ikke rekker å lese. For å få innsyn i forlagskataloger som de ikke rekker å lese i arbeidstiden, fordi det blir større og større krav til hva de faktisk skal rekke over mens de er på jobb.
Bokmerker-Kristin skrev en god kommentar i Dagbladet om dette tidligere i år, om hvordan bestselgerfokuset tar mer og mer over i bokhandelen. Der ser man noe av effekten på forlagenes markedsføringsfokus, i tillegg til at det viser noen av konsekvensene med sentralisering av kjedemakten: http://blogg.storrusten.net/2013/04/29/bokene-ma-formidles/
Jeg synes også det er veldig rart at du trekker frem dette med at vi lever i et kapitalistisk samfunn som en forklaring på hvorfor det er slik som jeg skriver, og at vi, underforstått, dermed må godta det. På starten av 1900-tallet var det også sånn i Norge at kvinner ikke hadde stemmerett. Det var sånn demokratiet fungerte da. Hvis man bare hadde stilltiende godtatt det, og tenkt at det er sånn verden er, ville man ikke fått verken endring eller kommet fremover. Forlagene har også, som det ble påpekt i en kommentar fra bl.a «Mellom Linjene» på Twitter, en litt større oppgave enn bare å leke gode kapitalister. De har en plikt til å sørge for mangfoldet og bredden. Bøker er heller ikke en vare som kan sammenliknes med en Canada Goose – jakke, eller et annet kommersielt produkt. De selges blant annet uten mva – avgift. Dette fritaket forplikter dem på en helt annen måte enn en annen bedrift, og det er også noe av bakgrunnen for at man har en lovgivning som gir bøker unntak for mva i motsetning til andre varer – man har et ønske om at bøkene skal nå ut til folket. I dag er situasjonen den at mange av bøkene ikke gjør det.
Du skriver: «Og de gir ut de store bøkene fordi de oppriktig mener at Grytten og Michelet skriver gode bøker.»
Det stemmer at bestselgerne er med på å finansiere de smalere utgivelsene. Hos Cappelen Damm er det for eksempel underholdningsavdelingen med serieromanene sine som er med på å sørge for at resten av forfatterne på forlaget kan få komme med sitt. Michelet er en del av bestselgerne nå, og trenger neppe hjelp og støtte fra andre bøker. Oktober, som for øvrig utgir Michelet, er et godt eksempel på et forlag som er flinke til å prioritere alle sine forfattere i markedsføringen i stor grad. Du nevner andre unntak i innlegget ditt, og det er klart at unntakene finnes. Det skrev jeg også. Poenget mitt var å vise til en generell tendens som jeg mener er svært problematisk, og som er verst hos de største forlagene. Det er heller ikke noen hemmelighet at det er slik.
Veldig flott at du finner alle de bøkene du trenger. Dere på Bokmerker er veldig gode på å trekke frem nettopp de litt mer ukjente forfatterne og skrive innsiktsfullt om dem, og jeg har flere ganger tipset folk om bloggen nettopp pga det. Det er imidlertid ikke alle som like lett finner frem til de ukjente perlene, som det dere gjør. Jeg har snakket med mange bokhandlere og bibliotekarer som er svært frustrerte over forlagenes markedsføring overfor dem, blant annet hvordan dette gir seg utslag i innholdet på bokmøter, som nevnt tidligere. Og dette er de samme menneskene som har stor påvirkningskraft på hva folk kjøper og leser. Man kan bare se på Bokhandlerprisen. Den illustrerer kjempegodt akkurat hvordan forlagenes markedsføringfokus overfor bokhandelansatte virker. De bøkene som blir høyest prioritert ift utsendelse av forhåndseksemplarer – de står som regel på nominasjonslisten. Slik er det hvert eneste år. Jeg sier ikke at bøkene ikke er gode, eller ikke har fortjent det, mange av årets bøker fortjener nominasjonen i høyeste grad, men du finner sjelden bøker på den listen med såkalte ukjente forfattere – så sant ikke forlaget har lagt ned stor markedsføringsinnsats inn mot bokhandlerne – slik tilfellet var da Juritzen forlag lanserte Jan Erik Fjells debutroman «Tysteren». Et forlag oppfordret sågar på et av sine forhåndseks i fjor boknhandlerne om å nominere boken til prisen, og boken kom på nominasjonslisten.
Skriver under på alle de tre gode kommentarene over her. Også lurer jeg på om du har misforstått hva formålet med bokmøter egentlig er. Bokmøtene er jo ikke først og fremst for dere som ønsker å finne dere én eller to «perler» å lese i sofakroken, men er i utgangspunktet til for oss som skal bestille inn og selge hundrevis av bøker/titler hver eneste høst/vår. Da hjelper det ikke at vi kun får høre om bøker som uansett blir bestilt inn sentralt. I tillegg er færre og færre bokhandlere påmeldt abonnementstjenesten, og får derfor ikke inn det ene førsteeksemplaret av en nyutgitt bok engang. Hvor har du tenkt til å kjøpe disse «perlene» dine, hvis ingen bokhandlere har hørt om de og derfor heller ikke bestilt de inn?
Jeg har ingen utbytter av bokmøtene lenger, fordi jeg uansett må studere katalogene når jeg kommer hjem. Jeg har heller ingen problemer med å finne de ikke-kommersielle bøkene jeg selv ønsker å lese, men når det kommer til å skulle bestille inn bøker til butikk er det en helt annen sak. Når man studerer 100% og jobber 50%, blir det plutselig mye å i tillegg måtte lese alle forlagskatalogene fra A til Å på sin egen fritid, for å finne de titlene man tror kan selge bra i akkurat den butikken man jobber i. Jeg skjønner ikke hvorfor det skal være en uting å ønske litt hjelp fra forlagene med å finne de smalere titlene, sånn at vi bokhandlere også kunne fått litt tid til å faktisk lese bøker i stedet for kataloger.
Tommel opp for temaet! Slutter meg til kommentarene ovenfor her: det som ender i bokhandelen er jo allerede (i alle fall til dels) et resultat av dette bestselgerfokuset. Skulle gjerne visst hva jeg går glipp av!
Jeg får det motsatte. Jeg får både av kjente og ukjente forfattere. Mest av ukjente/debutforfattere, og diktsamling. Jeg sier ja takk, begge deler.